Byen IS ødela

Dramatisk historie, uventede forbindelser, spennende objekter.

Stipendiat Håkon Teigen og vitenskapelig assistent Birgit van der Lans har siden november jobbet med utstillingen «Reiser til Tadmor» som vises på Bryggens Museum frem til 17. september, en utstilling som handler om Palmyra, fra blomstringstid til dagens tragedie.

– Her kan folk lære om Syrias rike historie for bedre å forstå bakgrunnen for dagens situasjon, som har dype røtter i landets komplekse etniske og religiøse sammensetning, forteller Håkon.

Vi følger Palmyra fra de første stammene slo seg ned og grunnla byen, gjennom storhetstiden på 200-tallet med handel og karavaner, guder og herskere, opprør og ødeleggelse, til gjenoppdagelsen på 1600-tallet, da ruinbyen ble et orientalistisk symbol, valfartet av europeiske eventyrere, akademikere og intellektuelle, frem til moderne tid og  IS’ ødeleggelser.

– Dessuten er utstillingen estetisk vakker, man får se spennende og unike objekter og et gripende, nydelig, kunstverk. Og så vil man oppdage noen overraskende forbindelser mellom Syria og Bergen, supplerer Birgit.

Dramatisk historie

Det hele begynte med at den britiske kunstneren Amanda Chambers kontaktet UiB-forsker Eivind Heldaas Seland.  

Da ødeleggelsene av Palmyra nådde TV-skjermene i 2015, ble Chambers rystet. Sjokkert over de arkitektoniske skadene så vel som menneskelivene som gikk tapt, så hun at hun kunne skape et verk med relevans i samtiden, og startet arbeidet med installasjonen «Exhume». Hun ønsket å vise verket i en sammenheng som var relevant for Palmyras historie og som også gav et bilde av samtiden. Noen fortalte henne at det foregikk forskning på Palmyra ved Universitetet i Bergen.

Eivind Heldaas Seland var i ferd med å avslutte forskningsprosjektet Networks in the Roman Near East. Der undersøkte han den rollen sosiale nettverk – basert på makt, religion og handel – har hatt i å binde sammen grupper og områder i Midtøsten. Palmyra ble brukt som eksempel i prosjektet.

Seland tente på ideen om et samarbeid med Chambers og fant slik en måte å utvide prosjektet på. En utstilling var en fin mulighet til å nå et publikum de ellers ikke ville nådd.

Uventede forbindelser

Både Håkon og Birgit har vært involvert i Eivinds prosjekt, og sammen skrev de tre søknad til Norges Forskningsråd, som også støttet forskningsprosjektet finansielt. Forskningsrådet gav penger, og dermed var det bare å sette i gang.

Bryggens Museum stilte med lokaler, en utstillingsarkitekt og formidlingsekspertise. De begynte å samle inn gjenstander og bilder, og satte seg ned for å skrive tekster. Både museet og biblioteket ved UiB hadde materiale tilknyttet Syria og Midtøsten, noen også med forbindelser til Bergen.

– Universitetsmuseet hadde for eksempel antikke mynter med tilknytning til Syria og Palmyra, mens universitetsbiblioteket hadde Ludvig Holbergs «Samlede Helte-Historier» fra 1739 som inkluderer en beretning om Palmyras berømte dronning Zenobia.

– Dessuten hadde Bryggens Museum keramikkskår, trolig fra Raqqa i Nord-Syria som stammer fra middelalderen, funnet under utgravningene på Bryggen. Det viser hvordan handelsnettvek opererte over lange distanser, og hvordan forholdet mellom Europa og Syria vedvarte og utviklet seg, forteller Birgit.

Spennende objekter

Den gjeveste gjenstanden fra Palmyra har de fått tilsendt fra Glyptoteket i København, som har verdens største samling av palmyrenske gravskulpturer utenfor Syria. Det er en 2000 år gammel byste av ekteparet Arnetan og Salmat, bestilt av sønnen Yarhai for å hedre sine foreldre.

– Den var mye tyngre enn vi trodde, ler Håkon.

Fra Glyptoteket har de også noen leirbrikker som fungerte som billetter og invitasjoner til religiøse fester og banketter, der motivene ofte fremstiller guddommen for hvem banketten ble holdt.

– Og så har vi fått fatt i en hel del private gjenstander, som suvenirer, bilder og andre minner fra syrere i Bergen og turister og andre som har besøkt landet.

– Gjennom denne utstillingen om Palmyra håper vi å vise hvordan ulike nettverk forbandt mennesker og steder i fortiden, hvordan de noen ganger, og med dramatiske konsekvenser ble frakoblet, og hvordan nettverk også strekker seg over tid.