Masterstudiet – en perfekt overgang til arbeidslivet

Hun tar master i engelsk og har valgt å fordype seg i språk og lingvistikk.

– Jeg er blitt mer og mer fascinert av hvordan ulike språk er bygget opp og synes det er gøy å sammenligne, sier Kari.

Interessen for å se ulike språk i sammenheng kom da hun lærte om gammelengelsk.

Hull i forskningen

– Jeg så at det var mye større likheter mellom tysk, norsk og gammelengelsk enn hvis vi sammenligner norsk og tysk med moderne engelsk. Det synes jeg var veldig fascinerende, sier Kari.

Hun forteller at det var her interessen for språk for alvor ble vekket, og spesielt det å studere hvordan språk utvikler seg over tid. I masteroppgaven ser hun på hvordan det engelske verbet say blir brukt som en subjunksjon, som det for eksempel i denne setningen: "Say I want to go to the movies, will you come with me?"

Kari forteller at hun brukte en del tid på å finne ut hva hun skulle skrive om før hun bestemte seg.

– Kunsten er finne et hull forskningen som samtidig ligger innenfor et såpass spennende område at flere kan få lyst til å forske på det samme, sier Kari. 

Vurderer forskerkarriere

Hun tror likevel det viktigste er å finne noe som man synes det er gøy å fordype deg i.

– Jeg tror det er viktig å jobbe med noe som du synes er gøy. Det gir ekstra motivasjon når du skal arbeide med masteroppgaven. Du jobber mye alene og da er det viktig å velge noe man har er spesielt interessert i, mener Kari.

Hun har også bachelor i litteraturvitenskap og tenkte tidligere at hun ville bli lærer, eller kanskje forsøke å få en jobb i forlagsbransjen. Men nå i det siste har hun begynt å helle mer mot en forskerkarriere. Når hun jobber med masteroppgaven har hun også dette i bakhodet.

– Jeg tenker på hvordan de funnene jeg gjør nå kan videreutvikles og bli en del av noe større – kanskje et doktorgradsarbeid, sier Kari.

Viktig med selvdisiplin

Hun tenker på masterstudiet som en jobb og har fast arbeidstid. Som masterstudent får hun også sin egen leseplass med mulighet for å ha tingene sine. Det synes hun er fint.

– Det er lettere å skape et miljø på den måten. Du vet hvor du finner de andre masterstudentene og har noen å diskutere med. Når du styrer mye av studiehverdagen selv krever det enda mer selvdisiplin. Jeg er derfor opptatt av å ha litt rutiner, sier Kari.

Hun har også engasjert seg i frivillig studentarbeid, og synes det er lærerikt og gøy.

– Jeg er med i instituttrådet og programstyret. Det er spennende å få litt mer innsikt i hvordan ting er organisert på instituttet. Men det viktigste er å bidra til at vi får et godt studentmiljø. Miljøet har mye å si for både trivsel og læring, sier Kari.

Hun er også involvert i fagutvalget for engelsk – et utvalg hun ser på som sitt hjertebarn.

– Vi startet det opp fra bunnen i fjor, og det har vært kjempegøy å få være med på å utvikle en organisasjon som forhåpentligvis kommer til å fortsette etter at vi er ferdig med å studere. Det er et viktig bidrag til å skape samhold mellom engelskstudentene, uavhengig av om man går på bachelor eller master, sier Kari.

Perfekt overgang til arbeidslivet

Hun møter av og til folk som ikke helt forstår hva hun kan bruke et språkstudium til.

– Jeg opplever at en del tenker at de humanistiske fagene er litt diffuse og lite yrkesrettet, men sannheten er jo at vi får veldig mye trening i å tolke informasjon, analysere tekster og ikke minst skrive selv. Mye av denne modningen skjer uten at vi kanskje er helt klar over det. Jeg har spesielt merket det nå når jeg jobber med masteroppgaven. Det er en stor trygghet å vite at du kan jobbe selvstendig med et større prosjekt. Derfor synes jeg at masterstudiet er en perfekt overgang til arbeidslivet, sier Kari.