Får pris for digitalisering av russiskfaget

Innføringsemnet Russisk kultur, tekst og tale har tradisjonelt vært preget av mange forelesninger spekket med fakta – det skal gi studentene innføring i russisk historie, kultur og litteratur, og samtidig øve opp deres ferdigheter i muntlig og skriftlig russisk.

– Det tar lang tid å lære studentene det russiske språket, og vi har ofte syntes det blir for lite tid igjen til den vitenskapelige delen av faget, forteller fagansvarlig ved russisk, Ingunn Lunde.

Gjennom digitalisering av forelesningsstoffet og bruk av omvendt undervisning (flipped classrom) har fagmiljøet prøvd å løse denne utfordringen.

Forberedte studenter lærer mer

– Jeg tror læringsutbyttet for de fleste studentene ble høyere enn det ville ha vært med et tradisjonelt opplegg, sier Brage Fosnes Steinholt.

Russiskstudenten skryter av den pedagogiske tilnærmingen og bruken av interaktive hjelpemidler på emnet han tok i vår, og som nå mottar Spurveugleprisen, Det humanistiske fakultet sin pris for utdanningskvalitet.

Fagmiljøet har gått sammen om å lage «forberedelsespakker» på Mitt UiB som studentene skal jobbe med i forkant av timene. Sammensetningen av pakkene varierer, men alle inneholder korte forelesninger som er spilt inn på video, supplert av bilder, illustrasjoner og fakta. Studentene får også henvisninger til relevant pensum, refleksjonsspørsmål og små research-oppgaver, samt ressurssider, historiske filmsnutter og annet.

– Når studentene møter forberedt og allerede har satt seg inn stoffet, kan vi legge opp til mer aktivitet i klasserommet i form av diskusjoner, gruppearbeid og studentpresentasjoner, forklarer Lunde.

– Fagstoffet må vi uansett formidle, men undervisningstiden blir frigjort og studentene får bedre muligheter til å øve opp ferdigheter, ikke bare lære fakta. Vi får også i større grad øvd studentene i kritisk analyse og kildekritikk.

Aktiv læring forutsetter aktive studenter

Undervisningen er inndelt i tolv bolker. De seks første gir en kronologisk gjennomgang av historien. De neste seks tar for seg ulike tema, som idéhistorie, kirkehistorie, norsk-russiske relasjoner og politisk utvikling.

– Det er i kursets andre del det er enklest å flytte fokuset mot studentaktiv læring. I disse timene går vi dypere inn i de ulike temaene gjennom arbeid med oppgaver og diskusjoner.

Faglærerne bruker tid på å jobbe frem en god gruppedynamikk. De legger samtidig vekt på at undervisningsformen er et fellesprosjekt.

– Aktiv læring forutsetter aktive studenter, understreker Lunde, som også tror at opplegget kan ha en miljøskapende og integrerende effekt.

Målet er at selvsagt at digitaliseringen skal føre til bedre undervisning og bedre læring.

– Det er klart at dette opplegget krever mye av studentene, og noen ganger kan de nok lengte etter forelesninger der de kan sitte tilbakelent, lytte og notere. Men jeg ser at studentene blir mer bevisste på egen læring og at de opparbeider seg gode studieteknikker. Det er en nyttig ting å ha med seg videre i studiene, konkluderer hun.