Home
Faculty of Social Sciences

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Kritikerprisen

«Retorisk bragd» sikra Johansen litteraturkritikarprisen

– «Komme til orde» er eit akademisk verk som har blitt underhaldande lesing utan å kompromisse på faglegheit, seier litteraturkritikarane. Prisen for beste sakprosa går til medieprofessor Anders Johansen.

Kritikerprisen til Anders Johansens Komme til orde
Boka Komme til orde blir omtala som "original, nyskapande, viktig og ei fryd å lese".Kritikerlaget gir prisen for beste sakprosabok for vaksne til medieprofessor Anders Johansen ved Universitetet i Bergen.
Photo:
Torhild Dahl, UiB

Main content

– Boka Komme til orde er ei retorisk bragd, seier Kritikerlaget, og gir prisen for beste sakprosabok for vaksne til Anders Johansen. 

Medieprofessoren Anders Johansen har klart kunststykket å skrive 900 tettpakka sider om politisk kommunikasjon på ein måte som fengjer og engasjerer også utanfor akademia. Boka har fått strålande kritikkar over heile linja, og ho vert omtala som original, nyskapande, viktig og ei fryd å lese. 

– Viss prisen er eit uttrykk for at eg har nådd ut til fleire enn berre kollegaene mine, så er eg veldig glad, seier Johansen. 

Kritikerprisen til Anders Johansen

Producer:
Torhild Dahl

Dette seier nominasjonskomiteen om Komme til orde: 

Ytringsfrihetens fane har blitt høyt hevet i mange debatter de siste årene. Anders Johansen har med boka Komme til orde gjort en i dobbel forstand kolossal anstrengelse for kartlegge den retoriske forhistorien til dagens offentlige ordskifte. 

Boka – som er på hele 951 sider – dekker tidsrommet fra da Norge fikk sin egen Grunnlov i 1814 til kvinnene fikk stemmerett i 1913, fra Christian Magnus Falsen via Hans Nielsen Hauge til samiske Elsa Laula Renberg. 

Johansen peker på at ikke bare den formelle muligheten til å ytre seg, men også oppfatninger av hva som er passende retorikk, legger premisser for hvem som kan ytre seg – og hvem som blir lyttet til. Boka vitner om fortellerglede og – får man inntrykk av – ikke så rent lite inspirasjon fra alle de åndfulle talerne som blir gjengitt. 

Verket har blitt så omfattende blant annet fordi forfatteren har valgt å la historiske skikkelser tre fram for leseren gjennom utstrakt bruk av sitater. Men Johansen går også grundig til verks i portretter av aktørene og tiden de levde og virket i, og han tillater seg forfriskende særheter, som å ramse opp så mange spørsmål at de kan fylle nær en halv bokside. 

Et noteapparat på hele 52 sider vitner om arbeidet som ligger bak et storverk som dette, men det tynger ikke teksten. Johansen språk er tilgjengelig i beste demokratiske ånd, han forklarer fortløpende gammelmodige ord og ord som hadde en annen, gjerne helt motsatt betydning av den de senere har fått. 

Komme til orde er et akademisk verk som har blitt underholdende lesing uten å kompromisse på faglighet. Det er en retorisk bragd.