Ulike land, ulike domstoler: Utfordringene har de til felles

Professor Ragna Aarli og kollegaene samlet dommere og akademikere fra Kina og Europa til dialog om hvilke utfordringer de ulike domstolene står overfor.  Forskergruppen for rettsstat ved UiB er en svært aktiv forskningsgruppe, som teller i alt 17 medlemmer. I 2018 samlet de rettsstatsforskere og dommere til en stor konferanse i Beijing.

- Ideen var å samle dommere og akademikere fra Kina og ulike europeiske land til en diskusjon om domstolenes utfordringer, sier Ragna Aarli, professor i juss ved UiB og en av lederne av Forskergruppen for rettsstat.

Fra dialog til bok

Dommerne som bidro til konferanseprogrammet fylte ut et spørreskjema. Her svarte de på spørsmål om domstolsystemet i landet de kom fra. De opplyste om hva de betraktet som de største utfordringene for domstolen i landet sitt og hvilke konkrete problemer de sto overfor.

- Vi ønsket å starte en dialog om rettssystemer på tvers av rettskulturer, landegrenser og yrkesgrupper, sier hun.

Resultatet fra konferansen er samlet i boken Courts in Evolving Societies Sino-European Dialogue between Judges and Academics (Chinese and Comparative Law). Boken ble utgitt på Brill/Nijhoff i oktober 2020. Ragna Aarli og Anne Sanders er bokens redaktører.

Kinas vei fra Mao-tid til lovbasert styringssystem

Selv om ulikhetene er store innad i Europa, så Aarli og kollegaene at kontrasten til det kinesiske rettssystemet var større.

- Kina har i etterkant av Mao-tiden arbeidet med å bygge opp en rettspleie og et lovbasert styringssystem. De har arbeidet med å bygge opp et rettslig konfliktløsingssystem på veldig kort tid. Samtidig har de hatt en eksplosjon i antall saker. Volumet og veksten i saksbelastningen kunne ikke sammenlignes med noen av de europeiske domstolene.

De grunnleggende rettinstitusjonene som domstolene og lovgiverne har sine egne systemer og tradisjoner. I Europa finner vi ulike domstolsystemer med solid forankring i ulike rettskulturer. De er i liten grad gjenstand for forskning, forteller Aarli. Samtidig har domstoler det til felles at de er komplekse organisasjoner med egne kontrollmekanismer som skal betjene de konfliktene som til enhver tid oppstår i et samfunn. De ulike landene har i varierende grad digitalisert domstolene, eller reformert dem på andre vis. Med oversikten vi har utarbeidet blir det mulig for akademikere og praktikere å se og diskutere parallelle utviklinger både i Europa og globalt.

Domstolenes relevans

Aarli trekker spesielt fram domstolenes relevans som en felles utfordring.

- Domstolenes relevans kan bli presset av at flere og flere sivile saker flytters ut av domstolene og over i andre tvisteløsninger. Det kan i ytterste konsekvens endre domstolenes rolle og betydning for rettskulturen. Også digitalisering og internasjonalisering har gitt jussen nye og komplekse utfordringer, sier Aarli.

Til tross for at rettskulturene er svært ulike, lot Aarli og kollegaene seg overraske over at det var svært mye som forente de ulike lands domstolsystemer.

- De overordnede utfordringene er like, tross store forskjeller i hvordan systemene er bygd opp og hvordan dommerne blir rekruttert og fulgt opp. Både praktikere og akademikere stiller mange av de samme spørsmålene. Hvordan skal vi sikre et domstolsystem som er rustet for å ta unna sakene effektivt, samtidig som arbeidet er av høy kvalitet? Hvordan skal vi rigge oss, når domstolene står overfor voksende mengder kildematerialer og rettsregler som stadig blir mer komplekse? Tross alle kulturelle forskjeller har vi store utfordringer til felles, sier Aarli.