– Jussen må være på plass før energiomstillingen

Utviklingen de neste årene vil bli avgjørende for fremtiden til norsk energisektor. Energiomstillingen får ikke bare konsekvenser for arbeidsplasser og inntekter, men også for energiforbruk, miljø og internasjonale avtaler.

Som ledd i den planlagte energiomstillingen la Erna Solberg og Tina Bru i juni frem Regjeringens energimelding «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser». Som så mange ganger tidligere, var det de tekniske utfordringene og de økonomiske konsekvensene av det grønne skiftet som ble gjenstand for diskusjon.

Heldigvis unnlot ikke Solberg og Bru å nevne en annen viktig nøkkel for å lykkes i den kommende energi- og samfunnsomstillingen: det rettslige landskapet.

Dette applauderer vi i de juridiske forskningsmiljøene. Med den fremtidige energiomstillingen vil det komme helt nye juridiske utfordringer, og disse må løses før man setter i gang med omstillingene.

Ellers er det stor fare for at de mest ambisiøse energiprosjektene stanses av kontroverser og søksmål, noe vi for eksempel har observert i arbeidet med å bygge ut vindmøller på land her i Norge.

Noen eksempler på viktige, uavklarte juridiske problemstillinger, er forhold rundt eierskap av elektriske kabler på land og til havs, hvordan kraftauksjoner for vindkraft fra havmøller organiseres og hvorvidt nasjoner har anledning til å favorisere nasjonale leverandører til store prosjekter.

I tillegg blir vi visst aldri ferdige med å bearbeide konfliktene som oppstår når EU/EØS-lovene utfordrer norsk suverenitet.

Å sette denne typen utfordringer på dagsordenen, og finne løsninger på dem, er like viktig for fremtidens energiomstilling som å utvikle ny og effektiv teknologi. Urettferdige, ubalanserte eller uklare regelverk kan føre til sosialt opprør, ineffektiv ressursutnytting, negative naturinngrep og unødvendige kostnader.

Mange av disse utfordringene er nye, internasjonale og uten relevant rettspraksis. De verken kan eller bør løses av private advokater som forsvarer sine klienters interesser, statsadministrasjonen som følger dagens lover eller domstolene som sikrer likhet og rettferdighet.

Løsningene krever uavhengig forskning på høyt nivå. Kun da sikrer man en informert debatt og objektiv informasjon til politikere, som igjen kan legge til rette for et bedre regelverk med effektive og rettferdige løsninger.

Dessverre er juridisk forskning både undervurdert og underfinansiert i Norge. Jussforskerne må komme mer på banen hvis vi ønsker gode retningslinjer for en bærekraftig og ansvarlig bruk av våre naturressurser.

Denne kronikken var først publisert i Bergens Tidene, 24. juli 2021.