Appetittgener styrer barns vekst
Ny studie fra Senter for Diabetesforskning ved UiB viser at gener som regulerer appetitt påvirker vektutviklingen til barn. Dette åpner for utvikling av medikamentell behandling av overvekt og fedme.
Main content
Runde bollekinn og babyvalker. Hos spedbarn er det et uttrykk for sunnhet. Samtidig så er det slik at fedme og overvekt er et økende problem, og forskere ser at de som har overvekt eller fedme i 4-5-årsalderen har størst sjanse for å ta med seg dette inn i voksenalderen.
Ved å undersøke genene til over 30 000 barn og foreldre inkludert i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen barn har forskere ved UiB funnet at det er flere gener som påvirker vekta til barna våre:
– Før vår studie hadde man dårlig kjennskap til hvordan genetisk variasjon påvirker vektutviklingen til små barn, sier leder av studien, professor Stefan Johansson ved Senter for Diabetesforskning, Klinisk institutt 2, UiB.
Han er sisteforfatter på en artikkel publisert i Nature Metabolism, sammen med professor Pål Rasmus Njølstad. Førsteforfattere på studien er stipendiat Øyvind Helgeland og forsker Marc Vaudel ved Klinisk institutt 2.
Genvarianter påvirker vekta
I alt ti millioner genetiske markører fra hvert individ ble undersøkt og koblet til data fra en rekke målinger av lengde og vekst fra fødsel til åtte års alder. I alt identifiserte de 46 genvarianter, som påvirker BMI ved forskjellige tidspunkt i livet. Omtrent halvparten av dem påvirker bare utviklingen i BMI de første 2-3 leveårene:
– Mange av disse genvariantene virker trolig gjennom å regulere proteiner som er involvert i appetittregulering og energiomsetning. De virker som brytere som regulerer mengden av disse proteinene de første 2-3 årene. Disse genetiske variantene er ikke assosiert med overvekt seinere i livet, forteller Johansson.
Forskerne har altså funnet en kobling mellom noen spesielle genvarianter, mindre metthetsfølelse og høyere vekt hos mindre barn.
Selv om denne genvarianten ser ut til å ha mindre betydning for utviklingen av overvekt og fedme senere i livet, så viser denne oppdagelsen at det er en kobling mellom disse "metthetsreseptorene" og vektutvikling.
Muliggjør ny medikamentell behandling av overvekt og fedme
Et eksempel er funnet ved genet GLP1R som lager proteinet Glukagon-Like-Peptide-1-Receptor. UiB-forskerne er de første til å vise at små barn som har genvarianter som er assosiert med lavt uttrykk av GLP1R i hjernen har høyere vekt enn barn med høyere uttrykk av GLP1R. Denne reseptoren er viktig for å signalisere metthetsfølelse, ifølge Johansson.
– I dag finnes det medikamenter som stimulerer akkurat denne reseptoren. Disse er kalt “GLP1R agonister” og er de mest lovende medikamentene for å gi varig vektnedgang hos ungdommer og voksne, sier lege Øyvind Helgeland.
– Vår studie peker nå på at det må til mer studier for å studere om dette og lignende medikamenter kan skreddersys for målretted behandling av overvekt tidligere i barneårene, sier Johansson.
Fagmiljøet har søkt om status som Senter for fremragende forskning (SFF) med initiativet Center for Diabetes Mechanisms, ledet av Pål R. Njølstad.
Prosjektet springer ut fra en bevilgning fra Norges forskningsråd, Det europeiske forskningsrådet (ERC) med støtte fra Novo Nordisk Fondet, Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, Trond Mohn Stiftelsen, Universitet i Bergen og Helse Vest.
Forskningen er også omtalt i NRK
Les artikkelen her: https://www.nature.com/articles/s42255-022-00549-1.epdf?sharing_token=i3yEY8RXlWjCeA_WsfJYZ9RgN0jAjWel9jnR3ZoTv0M8LoWQtLHmJHqEkKm6YoeWU-3_7ZwsoA1Y1NEQPwuibm9DP-PIY6Uh_hvKAJPkfZGjpQIR7iwFALJn3KH8cqNP3BqM42zcuuAhJSXXd0on56W1S4LVkObylkxlOdb9Rgs%3D
