Det er en avtale!
Den 19. desember ble Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF) vedtatt på FNs konferanse om biologisk mangfold (COP15) i Montreal. Dette rammeverket er en landemerkeavtale for bevaring og forvaltning av natur og beskyttelse av biologisk mangfold over hele verden, og setter ambisiøse mål for hvordan menneskeheten skal gå videre for å oppnå Biodiversitetskonvensjonens visjon "Living in Harmony with Nature" innen 2020. Nedenfor deler Vigdis Vandvik sine erfaringer og innsikter fra å delta på COP.
Main content
Mens konferansen, og det resulterende rammeverket, er en stor diplomatisk begivenhet, spilte vitenskapen også en stor rolle i å utvikle, vedta og forberede implementeringen av rammeverket. GBF har blitt støttet av Intergovernmental Panel of Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) med panelets landemerke Global Assessment on Biodiversity and Ecosystem Services fra 2019 som spesielt avgjørende for å legge grunnlaget for avtalen.
CeSAM-direktør Vigdis Vandvik var til stede som observatør i Montreal som en del av IPBES-teamet. Hun er en koordinerende hovedforfatter på panelets tematiske vurdering av invasive fremmede arter og deres kontroll, som skal publiseres neste år, og var der for å presentere arbeidet med denne rapporten og også for å observere prosessen og forstå hvordan beslutningstakere forholder seg til kunnskapsbase presentert i IPBES-vurderingene.
- Det som kanskje er mest slående, sier Vigdis, er det de ikke diskuterer i forhandlingsrommene. I utgangspunktet er det ingen som stiller spørsmål ved fakta. Alle aksepterer at naturen er truet; at menneskeheten er avhengig av en sunn, blomstrende natur; og vi trenger et grunnleggende skifte i våre økonomier og politiske systemer for å stoppe ødeleggelsene og begynne å ivareta biologisk mangfold og gjenoppbygge økosystemer. Forhandlerne og dokumentene refererer ofte til IPBES-vurderingene for detaljer om disse aspektene. Og når forhandlere stoler på at vitenskapen leverer fakta, kan de fokusere diskusjonene sine på hva som er deres ansvar og i deres makt – og sette sammen et rammeverk for hvordan fremgang kan oppnås.
GBF består av fire overordnede mål og 23 spesifikke mål. Målene beskriver hva rammeverket tar sikte på å oppnå - å opprettholde en sunn, blomstrende natur som brukes og forvaltes bærekraftig, generere fordeler for hele menneskeheten, og oppnå alt dette på en måte som er rettferdig og med tilstrekkelige ressurser. De spesifikke målene spesifiserer hva som skal oppnås, når og hvordan.
Selv om pakken nå feires som en suksess, var den ikke gitt, og prosessen var ganske nervepirrende. Å komme inn i de siste to ukene med forhandlinger med over 1800 hakeparenteser (uenighet om tekst) var ikke det beste utgangspunktet. Sluttpakken er et kompromiss – noen partier kunne kanskje ønsket seg mer ambisiøse mål, andre bedre garantier for fordelsdeling og ressursmobilisering.
Vitenskap vil også spille en avgjørende rolle i implementeringen. For eksempel vil GBF-overvåkingsrammeverket kreve utvikling, implementering og rapportering av en rekke kvantitative indikatorer som vil være avgjørende for å vurdere trender i biologisk mangfold og økosystemer, samt for å overvåke fremgang i landets fremgang og levering av deres forpliktelser.
