Fagpioner og formidlingsbauta

Tone Hellesund har jobbet med skeiv historie de siste 20 årene, og må sies å være en pioner innen fagfeltet her til lands. Like lenge har hun vært en aktiv og fremragende formidler – allerede i 2002 fikk hun Meltzerfondets pris for fremragende forskningsformidling, den gangen for måten hun formidlet doktoravhandlingen sin på.

Nå mottar Hellesund Det humanistiske fakultet sin formidlingspris for den formidable innsatsen hun har gjort for å synliggjøre fagfeltet og for å dele kunnskap fra forskningen sin i alle disse årene, en innsats som ble toppet i 2022, under Skeivt kulturår.  

– I forbindelse med Skeivt kulturår ble det plutselig stor interesse for skeiv historie, og jeg hadde syntes at det var altfor kjipt å stå på sidelinjen her, sier hun, og gikk all in.

Høyt og lavt, lokalt og nasjonalt 

Hellesund har stilt opp til utallige intervjuer, som kronikkforfatter, paneldeltaker, i podkaster og videoinnspillinger, som foredragsholder og ikke minst som initiativtaker og bidragsyter på en rekke publikumsarrangementer under markeringen av det skeive kulturåret.

Hun har deltatt i store, nasjonale medier, som Dagsrevyen og TV2-nyhetene, Dagsnytt 18 og Aftenposten, samt steder som Arendalsuka og Nasjonalbiblioteket. Samtidig prioriterte hun å holde foredrag på mindre biblioteker, museer og arkiver i distriktene.

– Jeg tenker nok at vi som forskere bør stille opp på de fleste arenaer. Og så tenker jeg at kunnskap om og refleksjon over mangfold og liv utenfor kjernefamilien, i fortid og nåtid, kan være nyttig kunnskap også for folk på mindre steder. 

Et viktig bidrag for å tilrettelegge for andre stemmer, har vært arbeidet hun ledet med konferansen Why (Queer) History Matters: The Politics of History. Den ble arrangert i Universitetsaulaen august 2022, hvor akademikere og kunstnere fra mange ulike land bidro med kunnskap og refleksjon over hvordan mangelen på kunnskap om skeiv historie blir misbrukt i politiske sammenhenger verden over.

Fra tabubelagt til legitimt fagfelt

Noe av det viktigste Hellesund ønsker å oppnå med den utstrakte formidlingsaktiviteten er å etablere skeiv historie og seksualitetshistorie som legitimt fagfelt, et felt som lenge har vært tabubelagt og kanskje blitt sett på som en noe tvilsom karrierevei.

– For å oppnå dette må en gjøre folk oppmerksomme på hvor lite forskning som er gjort på feltet, hvor mye kunnskap vi mangler, og hvor spennende og relevant denne kunnskapen kan være, sier hun.

Blant annet vil hun å bidra til refleksjon på kjønns- og seksualitets- og kjærlighetsfeltet. Hvor kommer våre kulturelle forestillinger fra? Hvordan endres de? Hvordan kan fortidens forståelser og kategoriseringer være med på å relativisere samtidens? Hvordan forstås begreper som «normalt» og «vanlig», og hvilke konsekvenser har dette? Hvorfor var Eilert Sundts fokus når han studerte «sedelighet» på 1850-tallet HELT annerledes enn fokuset til sedelighetsbevegelsen bare 40 år seinere?

Forskernes formidlingsansvar – plikt og lyst

Hellesund oppgir også andre grunner til at hun formidler. Delvis er det pliktdrevet, hun syns det er en del av samfunnsoppdraget å få forskningen ut, men det er også drevet av begeistring over forskningen selv.

– Jeg velger jo forskningsfelter av lyst, fordi det er temaer jeg selv ønsker å vite mer om. Jeg syns det er interessante og viktige ting jeg driver med, som forhåpentligvis fremstår som det for andre også.

– Gjennom allmenrettet formidling synes jeg også at jeg får klargjort og finslipt argumentene mine. Hva er egentlig storyen min, hvordan kan jeg formidle hovedpoengene mine kort, konsist og forståelig? Det aller viktigste er jo kanskje at jeg liker det. Jeg syns ofte det er morsomt og berikende.