Stor entusiasme hos Bergens næringsliv for Nygårdshøyden sør
Tidens gjenbruksprosjekt, god byutvikling og ambisiøse planer var noe av det som ble presentert og diskutert under frokostmøtet om Nygårdshøyden sør. UiB tror prosjektet kan bli en fremtidig modell for rehabilitering av statlige bygg.
Main content
Onsdag arrangerte Bergens Næringsråd og Universitetet i Bergen frokostmøte om utviklingsprosjektet Nygårdshøyden sør. Rektor Margareth Hagen innledet møtet og delte UiBs fremtidsvisjoner og strategi med de fremmøtte. Hun trakk frem at Bergensere har en stolt tradisjon for å søke kunnskap og utvikle samfunnet, og forklarte at Nygårdshøyden sør-prosjektet er en av de rammebetingelsene som UiB trenger for å fortsatt lykkes med å skape kunnskap som former samfunnet.
– På samme måte som at kunnskap ikke utvikles i et vakuum, realiseres vi heller ikke vårt utviklingsprosjekt aleine. Det er sammen UiB og næringslivet skal bygge i Allégaten 64, det er sammen vi løfter Nygårdshøyden sør inn på statsbudsjettet, og det er sammen vi skaper kunnskap som former samfunnet, sa Hagen i sin åpningstale.
MatNat dekan Gunn Mangerud understreket også hvor viktig samarbeid med det øvrige Bergen er for at UiB skal lykkes med prosjektet, og minnet de oppmøtte om at universitetet har tradisjon for å jobbe sammen med byens innbyggere når store prosjekter skal realiseres.
– Da Geofysen skulle bygges på 1920 tallet var det en pengeinnsamling fra byens borgere som gjorde byggingen mulig. Vi skal ikke ha den modellen nå, men vi trenger likevel massiv støtte fra næringsliv, politikere og alle stakeholders i byen vår for å realisere Nygårdshøyden sør.
Tidenes gjenbruksprosjekt
Nygårdshøyden sør skiller seg fra lignende prosjekter ved å sette gjenbruk som et sentralt premiss. Ved siden av betong og stål skal forskningsutstyr, teknisk utstyr og inventar gjenbrukes i stor grad. Og det er mye å spare på gjenbruk ifølge UiBs eiendomsdirektør Kjartan Nesset.
– Vi beregner at det er minst 50 prosent billigere med gjenbruk i dette prosjektet enn om vi skulle revet byggene og satt opp nye. Gjenbruk er klart billigere og mer miljøvennlig enn å bygge nytt.
Endel av dagens aktivitet i byggene som renoveres skal også flyttes over i Allégaten 64 mens arbeidet pågår, på denne måten slipper man store utgifter knyttet til midlertidige lokaler, og man bruker egne bygg som rokade under rehabiliteringen og reduserer dermed innleiebehovet.
– Vi bygger Allégaten 64 først, med planer om ferdigstillelse ca. 2025-2026, så tar vi Realfagbygget og Fysikkbygget. Målet er å bli ferdig til 2031. Det er optimistisk, men vi har tro på at vi skal få det til, sa Nesset.
Universitetet uten vegger
En av visjonene man arbeider etter er «universitetet uten vegger», og målet er at Nygårdshøyden sør skal knytte byen tettere til campus. I tillegg til et nytt knutepunkt for IKT og innovasjon i Allégaten 64, etableres det en ny allmenning og en ny gangvei.
– Det vi vil oppnå er å knytte sammen campus, byen og næringslivet i Bergen. Med informatikk plassert i Allégaten 64 vil miljøet ligge midt i hjertet av byen, og allmenningen er gaten våre studenter skal møte når de kommer til Bergen. Der finner du blant annet utdanningsarealer, kaféarealer og arbeidsareal for studentene. Vi skal invitere byen inn på campus, og jeg håper allmenningen blir et sted der man stopper opp, tar en kaffe og kanskje blir nysgjerrig på det som skjer innenfor «murene», det er min drøm, sa Mangerud.
Stor entusiasme
Presentasjonene om prosjektet ble fulgt av en panelsamtale med assisterende universitetsdirektør Tore Tungodden, administrerende direktør i Bergen Næringsråd Monica Mæland, administrerende direktør i GC Rieber Eiendom Tor Instanes og leder for bergenskontoret hos Entra Sturla Hjelmervik. Instanes og Hjemervik løftet frem de positive erfaringene og ringvirkningene Media City Bergen og Marin klynge har hatt for næringsutviklingen i Bergen, og Mæland mente det hadde skjedd en positiv endring i universitetet de siste årene.
– At UiB er så tydelig ambisiøse er ikke noe som ville skjedd for en del år siden, det er kjempebra og gode nyheter. Jeg er helt sikker på at byen ønsker dette prosjektet velkommen. Alle de store prosjektene ved UiB har byens politikere stått på tverrpolitisk for å realisere, og historien viser at det vi vil, det får vi til.
Entusiasmen rundt bordet var høy, og Tungodden understreket hvor fint han synes det er å se engasjementet for prosjektet også utenfor UiB.
– Jeg har lyst til å si hvor fantastisk det er at vi er så enig, det er ikke selvsagt i denne byen. Alle byggeprosjekter på UiB har nå byutviklingsperspektivet som utgangspunkt. UiB skal være åpne og invitere resten av byen inn til samarbeid, og det tror jeg styrker Bergen som helhet, sa Tungodden.
Videre trakk han frem mulighetene for å at Nygårdshøyden sør også har stor nasjonal betydning.
– Utviklingsprosjektet vil faglig løfte realfagene nasjonalt, i tillegg vil prosjektet i seg selv kunne bli en nasjonal modell for rehabilitering av statlige bygg, en modell som ikke finnes i dag, sa Tungodden.
Om prosjektet
Rehabiliteringen av Nygårdshøyden sør består av realisering av nybygget Allégaten 64 og av en fullstendig renovering av Fysikkbygget og Realfagbygget. Til sammen er det snakk om et totalareal på rundt 75 000 m2 som skal bygges eller renoveres, i tillegg kommer utearealene som også skal få en betydelig oppgradering.
Prosjektet skal sørge for at realfagene ved UiB har tilgang på forskningsinfrastruktur i verdensklasse, og læringsarealer som inspirerer, aktiviserer og utfordrer. Det ambisiøse målet er at området skal stå ferdig renovert ca. 2031.
