Studiekvalitetsprisen til emne i sammenlignende politikk

Det ble vedtatt i fakultetsstyret tirsdag formiddag.

«Det er (…) svært spennende hvordan emnet har gitt studentene mulighet til å bli aktiv koblet på forskning allerede på bachelornivå. Muligheten studentene får til å arbeide med konkrete data gjør kurset arbeidsrelevant og faglig utfordrende. Tilbudet har slik stor overføringsverdi til andre fagmiljø,» skriver innstillingskomiteen til prisen. 

SAMPOL223 er et emne på bachelornivå som har som målsetting å kartlegge, forklare og forstå sentrale utviklingstrekk i Europa og hvordan disse påvirker våre demokratiske systemer. Kurset er bygget rundt boken «Democratic Transformations in Europe. Challenges and Opportunities» (Peters og Tatham, red 2016, Routledge), der 16 av 17 forskere som bidro til boken hadde tilknytning til instituttet. 

Institutt for sammenlignende politikk mener dette har bidratt til et felles analytisk rammeverk for de mange ulike bidragsyterne til emnet, samt tett tilknytning til forskningen ved instituttet. Emnet har fokus på «constructive alignment» mellom læringsutbyttebeskrivelse, undervisnings- og læringsaktiviteter og vurderingsform. 

— Dette er en fin anerkjennelse til alle som har vært involvert i SAMPOL223 over flere år, og særlig emneansvarlig Michaël Tatham. SAMPOL223 er basert på et kollektivt prosjekt som startet med et bokprosjekt som SAMPOL223 ble bygget rundt, og emnet viser at faglig samarbeid om undervisning kan fremme studiekvalitet. Emnet har også vært innovativt særlig med tanke på vurderingsformen som inviterer studenter på BA-nivå til å drive forskning. Det er også kjekt at et emne som også har virket faglig integrerende på instituttet, får en slik anerkjennelse, sier Leiv Marsteintreet, instituttleder ved Institutt for sammenlignende politikk. 

Flere involvert i undervisningen

— Europa er et av områdene i verden hvor man finner den høyeste konsentrasjonen av avanserte demokratier. Dette emnet ser på hvordan disse har endret seg over tid, hovedsakelig siden andre verdenskrig, sier professor Michaël Robert Tatham, som star bak emnet.

— Det føles veldig flott å få annerkjennelse for dette arbeidet – også for instituttet. Vi ønsket å finne en måte å mate forskningsresultater inn i læringsaktiviteter. Både boken og emnet er et samarbeidsprosjekt. Jeg er ansvarlig for det, men fem, seks andre kolleger er også involvert i undervisningen, sier Tatham. 

Han forteller at man fra starten av så for seg at boken Democratic Transformations in Europe, Challenges and Opportunities kunne munne ut i et emne for studenter. 

— Så vi hadde allerede noen pedagogiske mål da vi skrev boken, sier Tatham. 

Fordyper seg i selvvalgt tema

I SAMPOL223 blir studentene vurdert ved en semesteroppgave, der de får fordype seg i et selvvalgt tema. Her får studentene en introduksjon til det å forske, gjennom datainnsamling, databehandling, visualisering og analyse. 
Innstillingskomiteen skriver dette i sin begrunnelse:

«Emnet SAMPOL223 Democratic Transformations in Europe: Trends and Implications er nyskapende og fremmer utdanningskvalitet på en forbilledlig måte. Emnet har en solid faglig kjerne, noe som kan være en utfordring i samarbeidsemner. Aktuelle tema som klimaendringer, terrorisme, nasjonalisme, populisme, privatisering og regionalisering knyttes sammen gjennom et felles demokratibegrep som analytisk rammeverktøy. Emnet er studentaktivt og forskningsnært og lar studenter allerede på 200-nivå i bachelorgraden forske på og visualisere eget materiale. Komiteen ser for seg hvordan dette samarbeidet mellom lærer og student kan resultere i samskrevne artikler. Organiseringen av emnet er til inspirasjon for andre fagmiljø». 

Komiteen har bestått av visedekan for utdanning Kristine Jørgensen, studiesjef Hilde Marie Rognås, student Matias Pommier Melbye (Studentutvalget), visedekan for utdanning Sigrunn Eliassen (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet) og seniorrådgiver Lise Kristiansen (sekretær).

Hva er studiekvalitetsprisen?

Studiekvalitetsprisen skal premiere fagmiljøer som jobber aktivt med å utvikle kvaliteten på sine utdanninger. Formålet er å stimulere til og belønne gode studiekvalitetstiltak. 

Prisen skal lyses ut årlig og deles ut etter følgende kriterier: 
•    Tiltaket skal bidra til vesentlig til utvikling av utdanningskvaliteten og kan være nyskapende. 
•    Overføringsverdi til andre fagmiljø/studieprogram vektlegges. 
•    Tiltaket bør vise til samarbeid mellom studenter, fagpersonale og andre aktører både i planleggings-, gjennomførings- og oppfølgingsfasen. 
•    Under ellers like vilkår vil tiltak som omfatter flere fagmiljø bli prioritert. 

Vinneren av fakultetets pris mottar kr. 25 000,-. Midlene skal brukes i videre arbeid med studiekvalitet. Vinneren nomineres videre til Ugleprisen, UiBs pris for utdanningskvalitet. 

Institutter, fagmiljø, prosjekter, studieprogram og emner ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet kan nomineres som kandidater til prisen. Fagutvalg, studentgrupper, studentorganisasjoner og institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet kan foreslå kandidater.