Home
Faculty of Science and Technology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Ny artikkel

Lovende resultat for varsling av planteplankton i Barentshavet

I en ny artikkel viser en gruppe forskere at det er mulig å varsle mengden planteplankton i Barentshavet fem år fram i tid. Nøkkelen ligger i havstrømmene som bringer med seg varme og næringssalter.

Figur som viser Nordatlanterens blandebatteri
Nordatlanterens blandebatteri. Sør for Grønland og Island går en stor havstrøm i en virvel, en gyre. Når denne er i stor utstrekning, vil havstrømmen (det vi kjenner som Golfstrømmen) ha mer av det kaldt, næringsrikt vann. Når gyren er mindre i utstrekning, vil mer av det varme og mindre næringsrike vannet fra Golfstrømmen følge nordover langs Norskekysten og inn i Barentshavet. I lange tidsserier over observasjoner av gyren, ser man at den utvider seg og trekker seg tilbake på en tidsskala fra fem til over ti år.
Photo:
Filippa Franser

Main content

Like sikkert som at solen kommer tilbake i Arktis etter vinteren, får man også oppblomstring av planteplankton i havet. Planteplankton er nederst i den marine næringskjeden, og har derfor stor betydning som mat for artene oppover i næringskjeden.

Torskestammen i Barentshavet er blant verdens største, og sammen med andre store fiskeforekomster i det grunne og næringsrike havområdet, kan det ha stor betydning for fiskeri og fiskeriforvaltning om man kan varsle mengden planteplankton noen år fram i tid.

Hvor stor blomstringen blir og når den skjer, er likevel avhengig av flere faktorer enn solen.

Filippa Fransner er forsker ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret. Hun har i lang tid jobbet med modellering av næringssalter i Barentshavet og utvikling av klimavarsling av planteplankton, spesielt i tilknytning til den store forskningskampanjen Arven etter NansenNylig publiserte hun og kollegaer en artikkel med et oppsiktsvekkende resultat – det er mulig å varsle slike oppblomstringshendelser fem år fram i tid.

Sammenfall i observasjoner og modell

Resultatene viser at det er hovedsakelig to forskjellige mekanismer som gjør det mulig å varsle oppblomstring:

I det nordlige Barentshavet, handler det om varsling av utbredelsen av sommerisdekket. Om sommerisdekket er mer eller mindre utbredt, blir det tilsvarende åpning eller ei for sollys inn i vannmassene, og tilhørende oppblomstring. Varslingsmekanismen for utbredelse er allerede veletablert gjennom varslingsmodellen NorCPM (Norwegian Climate Prediction Model). De nye resultatene viser at dette også gir mulighet til å varsle planteplankton, ettersom det er sammenfall mellom resultatene og satellittmålinger av plankton.

– Jeg satt og lekte med målingene i åpningen til Barentshavet, der Havforskningsinstituttet har flere målinger per år. I observasjonene la jeg merke til en nivåtopp av planteplankton som sammenfaller med en nivåtopp i næringssalt, som også går igjen i modellen, forteller Fransner.

I de sørlige delene av Barentshavet, der det i dag ikke er sjøis, er det derimot tilførselen av næringssalter i de innstrømmende vannmassene, som har betydning for oppblomstringen.I de sørlige delene av Barentshavet så hun så ingen sammenfall i satelittobservasjonene. Da begynte Fransner å dykke dypere i materien sammen med kollegaer på Bjerknessenteret.

Fordi vannet forflytter seg i en viss hastighet oppover langs norskekysten inn mot Barentshavet, kan man med noen års mellomrom varsle pulser av varmere og mindre næringsrike, eller kaldere og mer næringsrike vannmasser inn i Barentshavet.

Et blandebatteri nordvest for Skottland, sør for Island, sørøst for Grønland

Det viser seg som at hvor mye varmt vann som driver oppover langs Norskekysten og inn i Barentshavet, har en sammenheng med et fenomen i havområdet sørøst for Grønland. I havområdet sør for Island, nordvest for Skottland og sørøst for Grønland, finner vi Irmingerhavet og Islandsbassenget. Her finnes en havstrøm som går i en stor virvel – det oseanografene kaller den subpolare gyren.

Denne virvelen omfatter de øverste lagene i havet. Hvor stor denne virvelen er i utbredelse varierer, den trekker seg sammen og vider seg ut med flere års mellomrom, fra fem år til over ti år.

Når gyren er stor i utbredelse, kommer det kaldere og mer næringsrikt vann innover i havstrømmen nordover langs Norskekysten. Når gyren derimot trekker seg sammen, kommer det mer varmt vann inn fra havområdene lengre sør. Dette vannet er varmere og har mindre innhold av næringssalter.

– Man kan kalle dette for et stort blandebatteri. Hvor stor gyren er, avgjør hvor mye varmt eller kaldt vann som får slippe inn i havstrømmen nordover mot Barentshavet og Arktis, sier Marius Årthun, forsker ved UiB og Bjerknessenteret, og medforfatter i studien.

Årthun har lenge jobbet med varsling av sjøis i Barentshavet, basert på temperaturer i havstrømmen som går nordover. Fordi det finnes mange målepunkter med lange tidsserier, vet forskerne at vannmassene bruker omtrent fem år på å forflytte seg fra nordvestkysten av Skottland og inn i Barentshavet. 

Teoretisk varsel

Kunnskapen om temperatur og havstrømmenes forflytning nordover har Filippa Fransner og kollegaene tatt i bruk. De har ved hjelp av observasjoner og modeller gått tilbake i tid, undersøkt spesielt to hendelser tilbake i tid, for å sjekke sammenhenger mellom utbredelse på gyren og innstrømmende verdier i havstrømmene inn i Barentshavet.

Varslene de nå kan slå fast stemmer, er for hendelser tilbake i tid.

Det er altså et stykke mellom den teoretiske kunnskapen om varsling til man kan ta dette ut i operativ skala. Før en eventuell varsling vil være mulig i framtiden, er det også behov for mer kunnskap om hvordan man kan overføre varslingsmekanismer fra vekst av planteplankton og videre oppover i næringskjeden.