Home
Bergen Media Use Research Group

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Reuters Digital News Report

6 av 10 bekymret for konsekvensen av personaliserte nyheter

«Likte du denne saken, liker du kanskje også denne?» Nesten 6 av 10 nordmenn er bekymret for hva de går glipp av grunnet personaliserte nyheter.

mann i bylandskap som holder mobilitelefon
Mange bekymrer seg for å gå glipp av viktige nyheter eller utfordrende standpunkt på grunn av personaliserte nyheter.
Photo:
Foto: Campbell, Unsplash.com

Main content

Reuters Digital News Report er verdens største nyhetsbruksrapport, og gis ut i juni hvert år. Årets rapport ble sluppet 14.juni, og parallellt ble det også sluppet en norsk rapport finansiert av Fritt Ord og skrevet av Hallvard Moe og Janne Bjørgan ved Universitetet i Bergen.

Konsekvensen av personaliserte nyheter

I årets rapport ser vi at nesten 6 av 10 er bekymret for konsekvensen av personalisering. De bekymrer seg for at personaliserte nyheter kan føre til at de går glipp av viktig informasjon (57%), og/eller at de går glipp av utfordrende synspunkter (56%).

Graf som viser bekymring for å gå glipp av informasjon
Foto/ill.:
Illustrasjon:Janne Bjørgan, hentet fra den norske delen av Reuters Digital News Report på nyhetsbruk.w.uib.no

På spørsmål om hvorvidt vi synes personalisering/anbefalingsalgoritmer er en god måte å få nyheter på, ser vi imidlertid et overraskende svar: Svært mange svarer hverken/eller. Det samme svaret gis av mange på spørsmål om nyheter valgt av redaksjoner og journalister. Bryr vi oss ikke? 

Grunnen kan være at vi mangler kunnskap, sier Marianne Borchgrevink-Brækhus, stipendiat med MediaFutures:

Mens mange er klare over at innholdet i sosiale medier er personalisert og algoritmestyrt, er det nok færre som legger merke til at også mange aviser personaliserer egne nettavisforsider, basert på tidligere bruk og historikk.

- Ut fra tidligere funn om publikums forventninger til journalistisk innhold, er det nok derfor grunn til å tro at det er knyttet større skepsis til personalisering av redaksjonelle medienes egne plattformer, enn det er til personalisering i sosiale medier, bemerker Borchgrevink-Brækhus.

Nyhets- og betalingsglade nordmenn

Rapporten tar for seg mange temaer, herunder betalingsvilje, tillit til nyheter, sosial medier og nyhetsunngåelse.

Norge er stadig på topp i betalingsvilje for nyheter - vi rager langt over andre land. De fleste som betaler motiveres av eksklusive saker og god kvalitet. Mange ønsker seg lavere pris og betalingsløsninger som gir tilgang til flere nettsteder.

Etter et toppår under pandemien i 2021, synker imidlertid nordmenns tillit til nyhetsmediene nå for andre år på rad. Det kan tyde på en normalisering etter pandemien. Nesten halvpartne av nordmenn oppgir at de ikke har generell tillit til nyhetsmediene, men dette kan ha sammenheng med bl.a den sterke redaksjonelle friheten i Norge. På tillitstoppen ligger NRK, og et flertall mener at offentlig finansierte nyhetstjenester er bra både for en selv og for samfunnet.

Nyhetsbruk og unngåelse

Kun 2 prosent bruker nyheter sjeldnere enn en gang i måneden eller aldri. 23 prosent oppgir å unngå nyheter ofte eller av og til, som en nedgang fra i fjor. Noen unngår nyheter om spesifikke temaer, og her er det krigen i Ukraina som troner på topp. Andre temaer som ofte unngås erkjendis/underholdning, sport og klimaendringer.