Minneord, Kristian Dysthe
Vår kloke venn og generøse veileder, professor Kristian Barstad Dysthe, døde 30. juli, nær 86 år gammel.
Main content
Framveksten av norsk akademia
Kristians karriere er historien om framveksten av norsk akademia. Immatrikulert ved det unge UiB i 1956, hovedfag i anvendt matematikk 1962 og dr.philos. 1972. Samme år ble han utnevnt til professor ved det nye Universitetet i Tromsø og dermed del av pionertiden der. Fra 1992, var Kristian igjen tilbake ved UiB.
Kristian hadde en unik evne til å se matematikken i fysikken, og fysikken i matematikken. Alltid undrende, alltid åpen, alltid entusiastisk.
Han kunne en regnværsdag glede seg over hvordan overvannet flommet i bølger nedover de bratte bakkene på sin spasertur fra hjemmet i Fjellsiden. Straks Kristian ankom kontoret, gikk han løs på utfordringen. Hvor bratt måtte bakken være, hvor mye måtte det regne, hva var de fysiske lover? Alle som passerte hans åpne dør, ble invitert inn i dagens mysterium.
Utenlandsopphold og gjestfriheten
Det ble forskningsopphold ved en rekke av verdens ledende universiteter, inkludert University of Cambridge og Stanford. I utlendighet eller i Norge, gjestfriheten har alltid vært stor i Olga og Kristians hjem. Studenters fullførte grader er blitt behørig markert i Beiteveien og norsk jul feiret med kenguru på menyen i sommervarme Sydney.
Ligning med sitt eget navn - en av de største anerkjennelser en naturviter kan oppnå.
I hans tidlige karriere, var elektromagnetisme knyttet til fusjonsenergi sentralt. Deretter rettet oppmerksomheten seg mot havet og spesielt forklaringen av ekstrembølger. Kristians beskrivelse av bølger på dypt vann fra 1979, lever nå sitt eget liv i faglitteraturen som «the Dysthe equation», en av de største anerkjennelser en naturviter kan oppnå.
Kristians ydmykhet og evne til å undres forblir vår inspirasjon i møte med dagens studenter og samfunnet rundt oss. I takknemlighet lyser vi fred over Kristians minne.
På vegne av venner, kolleger og tidligere studenter
Jarle Berntsen, Tor Eldevik, Antonella Zanna Munthe-Kaas og Karsten Trulsen
(Innlegget ble publisert som minneord i Bergens Tidende, Aftenposten, Nordlys)