Lærer andre å redde verden

E1: Reisefeber og avskjed | One Ocean Expedition

SOMMERKURS: Se serien som ble laget om gjengen som deltok på sommerkurset SDG200 Hav-klima-samfunn på vei over Stillehavet fra mai til august i 2022.

Produsent:

Universitetet i Bergen

Hvordan er du med på å redde verden?

Verden trenger bærekraftig mat, og jeg har over lengre tid jobbet med bærekraftig bruk av havets fiskeressurser. Jeg begynte i min doktorgrad med modellering av bærekraftig fiskeri, og utvidet i postdoktorperioden til øko-evolusjonære modeller for å studere evolusjonære effekter av fiske. Deretter jobbet jeg mange år på Havforskningsinstituttet med bestandsestimering og kvoteråd for viktige pelagiske fiskebestander som sild og makrell.

I 2018 begynte jeg på UiB, og i min jobb som professor i fiskeribiologi på Institutt for Biovitenskap fortsetter jeg med forskning relatert til fisk og fiskerier. Både med å forstå evolusjonære effekter av fiske og klimaendringer på torsk og høstningsstrategier under usikkerhet. I det største prosjektet vi for tiden jobber med, undersøker vi hvordan fiskerier kan bidra til en mer bærekraftig framtid. I dette samarbeidsprosjektet jobber vi biologer sammen med psykologer, fiskerinæring, forvaltning, og en naturvernorganisasjon for å finne ut hvordan fiskeriene ville sett ut hvis FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling – Parisavtalen om klimaendringer og Konvensjonen om biologisk mangfold – skulle definere målet for fiskeriene som å maksimere global matproduksjon samtidig som de minimerer fotavtrykket på økologi og klima?

Med tanke på å redde verden, føler jeg at jeg gjør minst like stor innsats på utdanningsfronten. Av og til kjennes det ut som et mer viktig bidrag til å redde verden. Jeg tror noe av det viktigste vi gjør på universitetet er å ruste våre studenter med de viktigste bærekraftskompetansene: lagarbeid i tverrfaglige teams, kritisk tenkning, og forståelse av at bærekraft er et sammensatt felt. Jeg har utviklet flere kurs relatert til bærekraft: SDG214 Liv i havet, UiB sin storsatsing ombord Statsraad Lehmkuhl SDG200 Hav-klima-samfunn: Semesteremne i bærekraft, og kurs i Bergen Summer Research School på Bærekraftig utvikling av liv i havet.

KRYSSET STILLEHAVET: 86 studenter fra 12 land tok hyre på seilskipet Statsraad Lehmkuhl, fra Valparaiso til Palau.

Foto/ill.:

Malin Kvamme

Jeg har også ansvar for marin spesialisering på HF sin master i bærekraft. Jeg underviser også på vårt flotte kurs BIO325 Havforskning hvor studentene blant annet er med på tokt på et forskningsfartøy. Som ny leder for faggruppe i fiskeri- og marinbiologi jobber jeg nå sammen med mine kolleger for å få bærekraft enda tydeligere fram i vår studieretning.

Hva inspirerte deg til å jobbe med det du gjør?

Jeg hadde nok lyst til å bli veterinær, men endte opp med å studere biologi siden naturen og alt levende alltid har fascinert meg. Jeg er førstegenerasjonsakademiker fra bygda, og hadde ingen peiling på hva biologene, eller forskere generelt gjør! Jeg har alltid vært tiltrukket av forskning som har anvendelse – jeg har stor respekt for de som driver med ren grunnforskning, men for meg har det som kalles bruker-inspirert grunnforskning alltid føltes mest motiverende. Og så føler jeg nok ganske mye ansvar for å bidra med noe som hjelper naturen og mennesker, spesielt de som ikke har det like bra som vi her i Norden, og de framtidige generasjonene.   

Hvordan redder du verden på hjemmebane?

Det viktigste jeg gjør er at jeg prøver å begrense forbruket. Det er ikke alltid så lett, men som alle sikkert vet, ofte er det mest bærekraftige det man ikke gjør (kjøpe nye klær, ta en flytur, osv). Vi prøver å spise mat med litt mindre fotavtrykk, jeg sykler til jobb, og prøver å få barna til å ta kollektivt selv om vi bor litt klønete på Nattlandsfjellet. Vi er en korpsfamilie, og hver mandag kjører jeg en «korpsmikrobuss» (vår syvseter) fullastet med våre og nabobarn til korpsøvelse (barna spiller store instrumenter som de ikke klarer å bære store avstander). Vi ferierer stort sett i vår seilbåt, selv om vi må av og til fly til Finland for å besøke min familie og venner. Selv om jeg føler at jeg som individ må ta bærekraftige valg, håper jeg egentlig at politikerne hadde hatt mot til å ta disse valgene for menneskeheten, det er egentlig beslutninger på mye høyere nivå enn individuelle valg som trengs hvis vi virkelig skal redde verden. Men i mellomtiden skal jeg fortsette med å bidra med det jeg kan.