Første nasjonale møte for matematikk-studerende jenter

Dette første nasjonale møtet for matematikk-studerende jenter samlet deltakere på bachelor- og masternivå fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Bergen (UiB). Målet med møtet er å gi deltakerne motivasjon og inspirasjon og ha fokus på nytten av matematikk i yrkeslivet, samt snakke om utfordringer og muligheter, tvil og vanskeligheter.

Møtet er en del av prosjektet Ren matematikk i Norge, finansiert av Trond Mohn Stiftelse (TMS), som også står bak de første nasjonale møtene for matematikere i Norge – det blir arrangert for tredje gang i Oslo i september.

- 22 deltakere er ikke så fantastisk mange når dette er et møte for matematikk-studerende jenter fra hele landet. Da sier seg selv at når de sitter på hver sine lille tuer, så møter de ikke så veldig mange andre jenter. Da tenker jeg det må være fint å komme her og merke at de er en del av et større fellesskap. Jeg er glad for at Universitetet i Bergen har fått legge til rette for en møteplass som dette, og jeg håper vi får se flere matematikk-studerende jenter i tiden framover, sier UiB-professor Gunnar Fløystad som er leder for Ren matematikk i Norge.

«Kvinner og matematikk – er det et problem?» ved professor Ragni Piene, UiO

Først ut var Ragni Piene, som i 1987 ble den første kvinnelige professor i matematikk ved Universitetet i Oslo. Hun er nestor for Abelprisen og tidligere leder av Abelkomiteen, samt tidligere medlem av eksekutivkomiteen i Den internasjonale matematikerunionen (IMU). I presentasjonen fortalte hun om flere framtredende kvinner innenfor matematikk og ga et historisk omriss for situasjonen til matematikk-studerende kvinner i Norge. Fra 1931-1965 var knapt 8 prosent av hovedfagskandidatene i Norge kvinner. På masternivå er det etter hvert blitt en rimelig andel kvinner innen anvendt matematikk og i statistiske retninger. Men innen ren matematikk er de fremdeles en minoritet.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme/ UiB

Piene har blant annet bakgrunn fra amerikanske Massachussets Institute of Technology (MIT) på 1970-tallet, som hun forteller om som en mannsbastion på den tiden – hvor de bortsett fra en kvinnelig gjesteprofessor ikke hadde en eneste kvinnelig ansatt innen matematikk. Der ble hun intetanende del av MITs kampanje «A Place for Women», da bildet av henne ble spredt på forsiden til universitetets promoteringsbrosjyre og avisen deres.

- Et sånt PR-stunt hadde man ikke kommet unna med i dag. Nå er det en annen situasjon for kvinner innen matematikken. Men situasjonen er ikke en helt annen. Det er stort behov for slike møter for matematikk-studerende jenter fordi det er så få av dem. Hos oss får vi fortsatt kommentarer om at det er jenter som kunne tenkt seg å ta en master, men så finner de seg ikke til rette i miljøet. Jeg hører om jenter som blir de møtt med nedlatende holdninger og spørsmål om de er flinke nok. Jeg trodde vi var kommet lenger for å si det sånn, sier Ragni Piene som nå er professor emerita i matematikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

De 22 jentene i salen fulgte nøye med på foredragsholderne og var tydelig begeistret for muligheten til å samles.

- Jeg ser at selv om studentene mine starter med ren matematikk – altså algebraisk geometri er den reneste klassiske matematikken du kan tenke deg – så blir de så ettertraktet at de får jobber overalt, sier Piene som ser lyst på de matematikk-studerende jentenes framtidsutsikter.

Et trygt valg å studere matematikk på UiB – føler seg ikke alene

- I starten var jeg del av et fastsatt program og generell matematikk, men etter hvert som jeg har fått velge mer og funnet ut hva jeg interesser meg for synes jeg det har blitt stadig mer spennende. Jeg vil virkelig anbefale det. Det er et veldig spennende studium med mange jobbmuligheter. Jeg har aldri kjent på noen bekymring om at jeg skal stå uten jobb, sier masterstudent Torunn Jensen ved UiB.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme/ UiB

Hun forteller at hun ikke har følt seg alene som kvinne på matematikkstudiet ved UiB. Men hun kjente at hun ble engasjert av å høre på Ragni Pienes foredrag.

- På bachelornivå føler jeg i hvert fall at det er ganske mange jenter, og at det er ikke så stor forskjell i kjønnsbalansen. Det tyder kanskje på at det er en positiv utvikling. Men fortatt er det slik at når du kommer høyere opp på master, phd-nivå og videre er det veldig få kvinner. Eksempelvis her ved UiB er det bare Irina Markina som er professor i ren matematikk. Det blir hvertfall ikke bedre hvis ikke flere jenter velger å studere matematikk, sier Jensen.

Masterstudenten fikk 20 minutter til å snakke om sitt arbeid innen ren matematikk med presentasjonen «Entydig utvidelse for løsninger av Schödinger-ligningen». Hun synes det kan være utfordrende å forklare hva hun arbeider med i masteren til folk som ikke kan matte. Likevel opplever hun stor etterspørsel fra arbeidslivet, og forteller at det matematikkstudiene gir et godt utgangspunkt for alle slags jobber.

- Selv om du ikke lærer deg de praktiske og typiske tingene som er viktig for en konkret jobb, så lærer du deg en systematisk måte å tenke på som gjør at du ikke vil ha noe problem med å lære deg dette senere. Du får rett og slett et godt utgangspunkt til å lære mer, sier Jensen.

«Matematikk – en bakgrunn som gir mange muligheter. Min reise fra oljeutvinning til fornybar energi og forretningsutvikling» ved Kristin Flornes, Eviny

Med sitt inspirasjonsforedrag viste Kristin Flornes – seniorrådgiver for innovasjon i energikonsernet Eviny, styreleder for batteri og ladeselskapet Ayond og styremedlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) – virkelig hvilken bredde av arbeidsoppgaver hun har fått ta fatt på med uredd innstilling og bakgrunn i matematikkutdannelse. Hun har doktorgrad i matematikk fra NTNU. Tidligere har hun blant annet vært styreleder for Direkoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) og konserndirektør for NORCE teknologi.

Foto/ill.:

Håvard Kroken Holme/ UiB

Hun gir sin varmeste anbefaling til alle som vurderer å studere matte:

- Du får et verktøy som er utrolig anvendelig og setter deg i stand til å gjøre veldig mye forskjellig spennende. Det kommer godt med til hva enn du skal gjøre – enten det er programmering eller det er maskinlæring, statistikk, lage forretningsmodeller osv. Jeg ser jo at det er veldig stor spennvidde på det de jeg studerte med gjør – alt fra finansbank i London til strålevern.