Forsker: – Det har ikke blitt større ideologisk avstand mellom kjønnene

Holder den politiske avstanden mellom kjønnene på å bli større? 

Statistisk sentralbyrå (SSB) sin velgerundersøkelse av fjorårets Kommunestyre- og fylkestingsvalg viser at de borgerlige partiene var overrepresenterte blant velgere under 25 år. Hvis man bryter tallene ned på kjønn og alder, ser man at både Høyre og Frp hadde sin aller beste velgergruppe i menn under 25 år. Nesten 60 prosent av unge menn stemte i fjor på disse to partiene. 

Postdoktor ved Institutt for sammenlignende politikk (UiB), Jana Birke Belschner, mener likevel det ikke er lurt å trekke for sterke konklusjoner fra disse tallene.

– I våre data ser vi ikke at unge menn orienterer seg mer mot høyre enn før. Ideologisk sett har det ikke blitt større avstand mellom kjønnene enn før. Endringen her handler om hvem av Høyre og Arbeiderpartiet som vinner, sier Belschner og legger til:

– Data fra European Social Survey og Norsk Medborgerpanelet viser at hvor unge kvinner og menn plasserer seg på høyre-venstre-aksen holder seg ganske stabilt over tid– så vi må ikke være for raske med å si at polarisering og «woke»-debatten i USA er det som styrer dette, sier hun. 

Egne tendenser ved lokalvalg

Valget i 2023 var et lokalvalg, og folk stemmer ofte litt annerledes ved lokalvalg enn ved Stortingsvalg. Hvilket parti man ender opp med å stemme på, påvirkes også av mange andre ting enn ideologi, ifølge Belschner.

– Også innenfor andre aldersgrupper var det mange som byttet fra Arbeiderpartiet til Høyre ved dette valget. Vi må huske på at dette lokalvalget skjedde på et tidspunkt da veldig mange var misfornøyde med Støre-regjeringen. Vi vet at den politiske situasjonen nasjonalt påvirker lokalvalg, sier Jana Birke Belschner. 

Hun trekker fram velgerundersøkelsen til SSB fra 2019, der unge kvinner og menn ble spurt hva som hadde størst betydning for valg av parti eller liste ved lokalvalget. 

33 prosent av unge menn sa at rikspolitiske saker var viktigst, mot bare 23 prosent av de unge kvinnene. Langt flere kvinner oppga at de lokalpolitiske sakene var viktigst for hva de ville stemme ved lokalvalget.

 Det er klare kjønnsforskjeller på hvem om stemmer særlig på SV, Høyre og Arbeiderpartiet, men slik har det vært lenge. 

– Det de yngste stemmer på, gjenspeiler først og fremst trender i den eldre befolkningen, sier Belschner.

Har vært en aktiv strategi

Professor ved Institutt for politikk og forvaltning (UiB), Ragnhild Muriaas, sier at resultatene ved fjorårets lokalvalg passer ganske godt med de politiske trendene det siste tiåret. 

– Menn stemmer i større grad til høyre, og kvinner stemmer i større grad til venstre. Hvor mye utdanning man har og hvorvidt man jobber i offentlig eller privat sektor påvirker også hva man stemmer, og flest menn jobber i privat sektor mens flest kvinner jobber i offentlig sektor, sier hun.

Muriaas trekker fram at Frp har hatt en bevisst strategi om å kommunisere til unge menn.

– De har gått aktivt inn for å mobilisere denne velgergruppen, og det har tydeligvis fungert. Frp har snakket mye om den delen av politikken som handler om at de er kritiske til stat og statlig intervenering, typisk liberalistiske saker som tradisjonelt appellerer til unge menn, sier hun. 

I likhet med Jana Belschner, mener også Ragnhild Muriaas at nasjonale politiske trender er en vitkgi forklaring på høyresidens gode resultater.

– Det har vært et regjeringsskifte, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nå fått ganske mye slitasje. Da Frp satt i regjering var det vanskeligere for dem å mobilisere på sin politikk, fordi de hadde ansvar for politikken regjeringen hadde ført i mange år. Ved forrige lokalvalg var valgdeltakelsen blant unge menn ganske lav. Dette er det viktig å tenke på når vi ser at andelen unge menn som stemmer Frp nå er så høy, sier Muriaas.