Home
Faculty of Medicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet

Over halvparten av unge voksne slutter på ADHD-medisin

I en ny undersøkelse ved UiB har man sett hvor mange barn og unge voksne som slutter på ADHD-medisin, i løpet av det første året på medisinen.

bilde av en ung person med et glass vann og en hånd full av piller foran seg
Så mange som 60 prosent av de mellom 18-25 år som starter på ADHD-medisin, slutter i løpet av ett år, viser en ny internasjonal studie. I overgangen mellom barn til voksen, mellom 18-19 år, var det aller flest som sluttet.
Photo:
Colourbox

Main content

Diagnosen ADHD, som har konsentrasjonsvansker som ett av symptomene, er vanligst å få som barn, men enkelte får den også i tenårene eller som voksen. Det finnes ulike medisiner som demper symptomene, og rundt 80 prosent av alle med ADHD får foreskrevet og starter på disse.

– Fra tidligere forskning vet man også at mange slutter med ADHD-medisinen ganske tidlig i behandlingsløpet, sier postdoktor Isabell Brikell ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.

I en ny studie har hun sammen med kolleger fra i alt åtte land sett på andelen som slutter med medisinen, i relasjon til alder og kjønn.

60 % av unge voksne slutter innen et år

Brikell og hennes kolleger har samlet data om ADHD-forskrivninger fra hele verden: Skandinavia, USA, Hong Kong og Nederland, for å nevne noen.

Alle deltagerne i studien hadde ganske nylig fått foreskrevet medisin for behandling av ADHD, og de ble fulgt i opptil fem år etter forskrivningen. Totalt ble 1,3 millioner inkludert i studien.

Forskerne delte deltagerne i ulike grupper etter alder, fra barn i 4-11 års alder, ungdommer mellom 12-17 og unge voksne mellom 18-25. De over denne alderen ble definert som voksne.

De så deretter på hvor lang tid det tok fra man fikk resept på ADHD-medisin, til man sluttet å hente ut medisin eller ikke fornyet resepten. Et opphold på mer enn et halvt år uten forskrivning ble definert som å slutte på medisinen.

– I den yngste aldersgruppen er det omtrent 65 prosent som fortsetter på medisin ett år etter at de begynte og om lag halvparten av ungdommene. Hos de unge voksne er det i underkant 40 prosent som fortsetter, sier Brikell.

Kjønn viste seg å ha liten betydning: Gutter og jenter/kvinner og menn sluttet i like stor grad.

Sårbar alder

– Noen grupper av ADHD-pasienter opplever at ADHD symptomene reduseres etter hvert som man blir eldre, men prosentandelen av de som slutter er mye høyere enn dem vi tror opplever naturlig symptomreduksjon, sier Brikell.

I studien fant de at andelen som sluttet med medisin var høyere hos ungdommer og unge voksne enn hos barn.

– En årsak kan være at i denne alderen går man gjerne fra å bli passet på av sine foreldre, til å måtte håndtere det meste selv, sier Brikell.

De fant også at andelen som sluttet med medisin var høyest ved 18-19-årsalderen. Det er en tid mange flytter hjemmefra og begynner voksenlivet med studier og jobb.

– Dette kan gjøre det vanskelig å fortsette med medisinen, kanskje spesielt om man har ADHD og synes det er utfordrende å organisere hverdagen, sier forskeren.

Enkelte tenker kanskje også at de ikke trenger medisinen lengre, fordi de er ferdig med skolen.

Man vet også at overgangen fra barne- og ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien kan være utslagsgivende:

– I vår studie har vi ikke sett på årsaker til at man slutter med ADHD-medisin, og vi kan derfor bare spekulere, sier Brikell.

Danmark stikker seg ut

I studien fant de at sammenlignet med de andre skandinaviske landene, var det færre barn som sluttet på ADHD-medisin i Danmark. I Danmark er det også færre forskrivninger på ADHD-medisin, i forhold til folketallet:

– Det kan tyde på at man i Danmark foreskriver ADHD-medisin i større grad til de som trenger det mest. I Sverige har vi kanskje en overforeskriving, spekulerer Brikell, som selv har svensk statsborgerskap.

– Viktig at vi forstår pasientperspektivet

Om lag tjue prosent av dem som starter på ADHD-medisin får ikke noe effekt av medisinen Det kan ikke i seg selv forklare at så mange faller fra.

Forskerne vet heller ikke om det er bivirkninger som gjør at mange slutter på medisinen. Til å svare på dette kreves det mer forskning.

Videre vil Brikell innrette fokuset mot mindre grupper, for å komme nærmere et svar. 

– Det er viktig at vi forstår pasientperspektivet i dette. Hva er det som gjør at man ikke tar medisinen lengre? Kan det hjelpe å endre medisin, eller doseringen? Hvis vi vet hvem de er og hvorfor det skjer, er det lettere å innrette tiltak som fungerer, sier Brikell.

Studien er en del av et større EU Horizon 2020-prosjekt, hvor de ser på ulike aspekter ved ADHD-medisinering på tvers av land.

Les artikkelen her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38035876/

Forskningen er også omtalt i Forskning.no.