Jusstudentene får KI-opprustning

For jurister som har språket og tekst som sine viktigste arbeidsverktøy, kommer kunstig intelligens og kraftige språkmodeller med et enormt potensial til å revolusjonere arbeidshverdagen.

– KI-verktøy utfører allerede visse typer juridiske arbeidsoppgaver mye raskere og bedre enn mennesker. Fra et arbeidsgiverperspektiv ser man da selvfølgelig store effektiviseringsmuligheter ved å bruke KI som hjelpemiddel, forklarer jussprofessor, Jan-Ove Færstad, og slår fast:

– Det er bare et tidsspørsmål før KI-verktøy vil være i bruk på de fleste arbeidsplasser for jurister.

– Essensielt med KI-kompetanse

Slik jusutdanningen i Bergen er lagt opp i dag, er den imidlertid i liten grad tilpasset den digitale utviklingen som særlig de siste par årene har skutt stor fart. Dette skal Færstad sammen med kollegaene førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka og professor Synne Sæther Mæhle gjøre noe med.

Trekløveret utgjør faggruppen som nå går i gang med å gi masterprogrammet i rettsvitenskap et redesign som skal gjøre KI-kompetanse til et gjennomgående element i hele utdanningsløpet. Målet er å klargjøre jusstudentene for et arbeidsmarked hvor denne type kompetanse vil være forventet å ha.  

– Arbeidslivsrelevant KI-kompetanse vil være helt essensielt for morgendagens jurister, sier Cyndecka, før hun peker på de to overordnede aspektene som står sentralt i dette: 

– For det første må studentene læres opp i hvordan man praktisk kan ta i bruk KI-verktøy på en hensiktsmessig måte til å effektivisere arbeidshverdagen sin. Det andre aspektet dreier seg om balansen mellom økt effektivitet og rettssikkerhet. Vi må samtidig lære studentene å være kritiske og bevisste på hvordan de bruker KI-verktøyene for å løse juridiske oppgaver, forklarer Cyndecka.

SAMARBEIDER: Prosjektgruppen består av (f.v.) professor Jan-Ove Færstad, professor Synne Sæther Mæhle, seniorrådgiver Nina Østensen (prosjektkoordinator) og førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka.

Photo:

Eivind Jerve, UiB

Utfordring for rettstaten

For prosjektgruppen er særlig det siste aspektet viktig i et større perspektiv og diskusjonen rundt hvordan juristene skal fortsette å løse samfunnsoppdraget sitt i KI-æraen. Å bruke KI-verktøy til å behandle juridiske spørsmål bringer nemlig med seg en rekke metodiske, etiske og rettssikkerhetsmessige problemstillinger.

– En av hovedutfordringene er at vi mennesker har svært begrenset innsikt i hvordan KI-verktøy kommer frem til svarene sine. I det man tar i bruk KI-verktøy for å løse et rettslig spørsmål utfordrer man derfor flere grunnleggende sider av rettsstaten, for eksempel kravet om at rettsspørsmål ikke skal løses på en måte som fremstår vilkårlig, eller som er umulig å forstå og etterprøve, sier Sæther Mæhle.

– På toppen av dette kommer det også andre rettslige utfordringer, for eksempel knyttet til personvern, supplerer Cyndecka.

Bygger videre på KI-rapport

Pilotprosjektet bygger videre på arbeidet med KI-rapporten til Det juridiske fakultet som ble ferdigstilt og publisert i mars tidligere i år. Formålet med rapporten er å identifisere hvilke muligheter og utfordringer utviklingen av KI-verktøy gir for læring og vurdering på jusstudiet i Bergen. En av hovedkonklusjonene er kort og greit at både studenter og undervisere må heve sin kompetanse når det gjelder bruk av KI-verktøy.

Gjennom prosjektet skal det derfor innføres undervisningselementer som skal knyttes til de obligatoriske emnene på alle fem studieårene i masterprogrammet.

– Prosjektet er rettet mot samtlige studieår, og vi skal blant annet utvikle en kombinasjon av seminarsamlinger, ulike e-læringsaktiviterer, virkelighetsnære oppgaver, og podcast-episoder der studentene lærer mer om ulike temaer knyttet til KI. Det er et viktig poeng at disse læringsaktivitetene utvikles i tett samarbeid med de emneansvarlige og de som skal undervise. Slik sikrer vi nødvendig kompetanseheving også for oss ansatte, avslutter Færstad.