Industrielle symbioser - strategier og dilemmaer

Næringsparker som industrielle symbioser

Flere industrisatsinger som nå er under planlegging  tar utgangspunkt i å utvikle næringsparker som industrielle symbioser. I denne gjennomgangen belyses innledningsvis begrepets utvikling som vitenskapelig erkjennelse. Det omhandler utviklingen av industriell praksis i forhold til geografisk plassering, organisering og koblinger av produksjonssystemer. Dessuten handler det om hvordan vi kan planlegge slike industriparker med tanke på å fremme effektive og bærekraftige energi- og materialstrømmer. 

Planleggingen av framtidens industriparker vil kunne ha en sirkulær tilnærming betinget av hvem som inviteres inn, samlokaliseres og kobles sammen.  

I gjennomgangen drøftes strategier og dilemmaer sett i et industrielt og planmessig perspektiv. Det hele handler om å finne oppskriften til robuste industriløsninger som gagner en bærekraftig samfunnsutvikling. Kommersielle «døgnfluer» må derimot lukes bort.

Etableringer av industrielle symbioser i Norge

I presentasjonen kombineres teoretisk forskningslitteratur og empiriske eksempler som omfatter næringsparker av litt ulike typer sammensetning og utviklingsfaser. I gjennomgangen presenteres både næringsplanleggingsstrategier, og faktiske etableringer av industrielle symbioser i Norge i ulike faser, som Green Mountain ved Hamar/Løten, Kvimarka ved Jæren, industriparken i Mo i Rana  og Herøya i Norge, og Kalundborg i Danmark. Gjennomgangen har noe refleksjoner omkring utfordringene og erfaringene med denne type næringsetableringer. Nye typer infrastruktur og arbeidsplasstyper i disse parkene drøftes også i presentasjonen.

Industrielle symbioser kan noen ganger knyttes til omstrukturering av eksisterende industriklynger slik at de blir bedre i stand til å dele og effektivisere ressursstrømmer enn tidligere. Andre ganger dreier det seg om oppbygging av helt nye parker fra grunnen av, noe den industrielle symbiosen mellom et gartneri, meieri og fjærfelakteri i Kviamarka på Jæren er et eksempel på. Et annet eksempel er C02 utslippene fra kunstgjødselfabrikken på Herøya som inngår i produksjon av kullsyre til bryggeriindustrien i en av nabofabrikkene. Imidlertid viser også Herøy industripark at det ikke er alltid like lett å fullt ut gjøre om konvensjonelle industriparker etablert over en lang tidsperiode til industrielle symbioser tuftet på sirkulære løsninger. Begrensede muligheter til å få til velfungerende energi- og materialstrømmer innad i parken har både sammenheng med at det er plassproblemer, og at virksomheter som i utgangspunktet kunne hatt koblinger med hverandre ikke er samlokalisert men befinner seg i hver ende av parken, og med mye annet som blir i veien.  Dessuten er det en del gamle massive anlegg i form av bygninger og utstyr som er svært kostbare å renovere med tanke på å uvikle ressurs- koblinger.  For disse parkene kan løsningen i stedet være å følge verdikjedene ved å skape synergier utover det som involverer virksomheter innenfor parkens egne territorielle grenser. I Grenland er det f.eks. meningen at sementproduksjonen i Brevik på andre siden av fjorden skal kunne lagre fanget CO2 ved å sende det med skip til karbonfangstanlegget utenfor Øygarden. Eksemplet viser dermed at en del symbioser kan handle om å involvere aktører et godt stykke unna industriparken. 

Symbiosesenter

Industrielle symbioser kan analyseres med utgangspunkt i strukturell oppbygging og koblinger i form energi- og materialstrømmer og dessuten smarte elektroniske nettverk og rørsystemer.  Vi må heller ikke glemme kunnskap og informasjonsutveksling. I den sammenheng kan et symbiosesenter utgjøre en arena for kunnskapsdeling, samskaping og utvikling av innovative løsninger på en rekke felt. Her kan en også samle PhD-studenter og forskere, entreprenører og etablerte industrielle aktører både de som allerede er i industriparken, og besøkende.  Symbiosesenteret vil dermed ha en viktig oppgave i det å profilere og koordinere parkens innhold utad. 

I det hele tatt handler det om å kunne skape et fagmiljø tuftet på tillit, felles visjoner, gjensidighet og åpenhet på tvers av næringer og kompetanseområder.

Planlegging av industrielle symbioser under usikkerhet

Å finne fram til gode beslutninger som vedrører industriparkens komposisjon er imidlertid en utfordring fordi det hele er avhengig av markedsmessige og reguleringsmessige betingelser, og disse endres stadig. Forlokkende tilbud i andre land kan til og med ødelegge for noen investeringsplaner, noe Mo i Rana nå opplever med Freyr som har valgt å nedskalere sine planer her og i stedet flytte investeringer til USA som lokker med skatteinsentiver. Andre ganger kan geopolitiske konflikter gjøre at en må finne alternative leverandører av materialer og produkter. Nettopp denne usikkerheten ved verden omkring, utfordrer selve planleggingen. Endringene i planene til Freyr utfordrer Rana kommune og entreprenører som allerede har tatt initiativ til å bygge ut kapasiteten av barnehager, skoler og boliger til de mange som kunne komme til å flytte hit for å jobbe på den store batterifabrikken, om disse planene hadde blitt realisert. Eksempler påkaller sentrale offentlige myndigheters ansvar til å ta sin del av investeringsrisikoen gjennom økonomisk støtte i den innledende fasen før disse prosjektene klarer å stå på egne ben. Det offentlige bidraget kan av og til komme i form av støtte til infrastruktur som kraftforsyning og veier, andre ganger som forskningsbevilgninger eller kapital de industrielle aktørene forvalter selv i disse investeringene. Mange prosjekter opplever imidlertid at det offentliges innsats uteblir eller ikke kommer på banen fort nok.

Les tilbakemeldingene fra UiBs to PhD-kandidater på sommerskolen (på engelsk).