Ulike alternativer for gjennomføring av straff
Førsteamanuensis Henriette Tøssebro retter oppmerksomheten mot Kriminalomsorgen sentrale rolle i valg av straffereaksjoner og straffegjennomføring.
Main content
- Selv om det er domstolene som avgjør straffesaker, er det langt på vei er opp til Kriminalomsorgen å fastsette straffens egentlige innhold, forklarer førsteamanuensis Henriette Tøssebro.
Tøssebro holdt nylig innlegg under den årlige Strafferettskonferansen i Rogaland for omlag 100 deltakere fra domstolene, advokatkontorer, politi- og påtalemyndighetene og kriminalomsorgen. Temaet for foredraget var ulike alternativer for gjennomføring av straff. Hun var invitert som prosjektleder for det nye forskningsprosjektet EX-PUN, som skal utforske de rettslige utfordringene ved gjennomføring av straff.
Blant temaene hun adresserte var forholdet mellom domstolene og forvaltningen i spørsmål om straff. Tøssebro påpekte at Kriminalomsorgen er en aktør som har vidtrekende kompetanse, uten at dette har blitt viet mye akademisk oppmerksomhet.
- For eksempel avgjør Kriminalomsorgen spørsmål om prøveløslatelse, fotlenkesoning eller om en domfelt kan utføre bøtetjeneste istendenfor subsidiær fengselsstraff. Det betyr at flere av spørsmålene som betyr mest for den som blir straffet i dag blir løst i en forveltningsrettslig kontekst og etter forvaltningsrettslige regler, påpeker Tøssebro.
Tøssebro mener konsekvensene av dette i liten grad er kartlagt, og at det derfor er stort behov for forvaltningsrettslig forskning på straff og straffegjennomføring. Hun håper EX-PUN som starter våren 2025 kan være et bidrag til å dekke kunnskapsbehovet på dette feltet.
