Retorikkeksperter til besvær

Professor i retorikk, Jens Kjeldsen, tar sammen med førsteamanuensis Jonas Bakken for seg debatten om retorikkeksperters rolle i offentligheten i denne kronikken, hentet fra Aftenposten:

"Harald Stanghelle har funnet frem ironimarkørene på sitt tastatur. I kommentaren «En lodott til besvær» angriper han den «såkalte» kommunikasjonseksperten Kjell Terje Ringdal for ikke å være ekspert i noe, da bortsett fra overskriftsvennlige spissformuleringer. I Stanghelles tekst forekommer ordet «ekspert» stort sett omgitt av latterliggjørende anførselstegn.

Retorikkeksperter – og andre «eksperter» – vekker tydeligvis engasjement. Hva en retorikkekspert egentlig er, det er ikke så enkelt å si. Men det er sikkert at vi som jobber faglig med retorikk, ikke kaller oss selv for retorikkeksperter. Alle vet at ordet ekspert er en enkel journalistisk måte å fortelle leserne at personen avisen har intervjuet, har faglig kompetanse på området det snakkes om

Tatt i betraktning av at det er journalistene, og ikke de intervjuede selv, som bruker ordet ekspert, blir det litt underlig at journalisten Stanghelle så ivrig ironiserer over alle de såkalte «ekspertene».

Det endrer naturligvis ikke at Stanghelle har rett i at man, uansett hva man blir kalt, bør gi så substansielle, nyanserte og presise uttalelser til avisen som mulig. Men enhver som har uttalt seg til mediene, vet at dette ikke alltid er så enkelt. Som forskere i retorikk blir vi ofte bedt om å uttale oss. Det er utfordrende:

Forskning er langsom, grundig og nyansert, mens mediekommentarer skal være hurtige, korte og enkle.

Ja, helst skal de være spissformulerte. Vi skriver ikke dette for å kritisere journalister og media, for korthet og enkelhet er også̊ retoriske kvaliteter, men for å tydeliggjøre betingelsene for den som svarer på spørsmål fra journalister.

Det er en økende tendens til å bruke eksperter i media, og vår forskning viser at det samme gjelder bruken av retorikkeksperter. Kommunikasjon blir viktigere i samfunnet, retorikk er blitt et sentralt tema i skolen, og på universitetene i Oslo og Bergen kan man studere retorikk. Det er viktig, for det bidrar til å gi elever, studenter og alle andre samfunnsborgere evnen til å overbevise – og til å forholde seg kritisk til andres overtalelsesforsøk.

Retorikkekspertene bør være en del av dette samfunnsoppdraget.

Men hvem er egentlig retorikkekspertene? Hva bruker pressen dem til? Og hvordan bør de opptre? Vi kjenner allerede noen av svarene. I et forskningsprosjekt om bruken av retorikkeksperter i skandinavisk presse det siste tiåret har vi undersøkt 18 aviser fra 2001 til 2010, deriblant Aftenposten

(...)"

• Les resten av kronikken her!