Universitetsbiblioteket

Det var et tog av studenter utenfor dørene til Universitetsbiblioteket da det åpnet i 1961. De hadde kommet i samlet flokk fra de gamle lesesalsplassene sine på De naturhistoriske samlinger like ved, med stolene sine under armen. Biblioteket var den første av de nye universitetsbygningene som ble tatt i bruk, men planene strakte seg tilbake til en arkitektkonkurranse i 1917 for bruken av området til lystgården Fastings Minde.

Trærne langs fasaden er for øvrig en rest etter alleen som Claus Fasting plantet i 1790-årene.

Det har blitt sagt om bygningen at den er i god funksjonalistisk ånd uten påtrengende arkitektonisk bravur. I 2005 ble bygningen gjenstand for omfattende rehabilitering, og fremstår i dag med tre etasjer som gir rom for arbeidsplasser, tidsskrifter og bøker, samt et seks etasjers boktårn med internasjonal skjønnlitteratur.

Apropos:

Det går en underjordisk gang kalt «Napoleonsgangen» fra HF-bygget til biblioteket. Flere ansatte er overbeviste om at en som var ansatt ved Bergen Museum på 1800-tallet går igjen i disse kjellerne, noe som både skal kunne høres og føles.