Norsk offentlighets historie

Ved Institutt for informasjons- og medievitenskap er det ansatt en rekke forskere som gjennom mange år, til dels flere tiår, har interessert seg for offentligheten både som kategori i demokrati- og samfunnsteori og som emne for så vel diverse slag historieskrivning som mer samtidsorientert empirisk forskning. Siden 2004 har dette miljøet – utvidet med deltakere med annen institusjons- og fagbakgrunn - hatt årlige, ukelange seminarer om offentlighetsteori, noe som førte til utgivelsen av to engelskspråklige antologier i 2010 og 2011 – henholdsvis The Idea of the Public Sphere og The Public Sphere. I de seinere årene har seminarene fortsatt, nå konsentrert om norsk offentlighets historie. Tanken har vært at også dette arbeidet, i stor utstrekning basert på tidligere gjennomførte og igangværende individuelle prosjekter, skal munne ut i en større, felles skriftlig framstilling, beregnet på et allment publikum like mye som et tverrfaglig akademisk: Norsk offentlighets historie. Vi forestiller oss et omfangsrikt, rikt illustrert verk som skal være klart for publisering i løpet av 2017. 

Høsten 2013 ble det oppnevnt et prosjektstyre med professorene Martin Eide, Anders Johansen og Jostein Gripsrud (leder), og et prosjektråd som omfatter de øvrige deltakerne i disse seminarene.

Norsk offentlighets historie skal ha en gjennomgående, kronologisk hovedfortelling som kombineres med rammetekster om spesielle begivenheter, organisasjoner, medier, aktører etc. Slik er det meningen å formidle en helhetsorientert historisk forståelse samtidig som det framgår at denne bygger på et stort, komplekst og egentlig uuttømmelig grunnlagsmateriale.  

Framveksten av pressen og dens samspill med utviklingen av organisasjonssamfunnet med dets folkebevegelser og politiske partier vil være en sentral tråd i beretningen. Retorisk vinklede studier av politisk og annen samfunnsmessig kommunikasjon på ulike arenaer vil prege framstillingen. Samtidig skal det gjennomgående legges vekt på samspillet mellom det verbale og det visuelle i den medieformidlede offentlige samtalen. 

Gjennom hele framstillingen vil politiske myndigheters ulike reguleringer av offentligheten bli belyst gjennom så vel demokratiteoretiske som juridiske betraktningsmåter, med ytringsfrihetens vilkår som sentral interesse og målestokk. En overordnet ambisjon er å gi en framstilling av de nasjonale forholdene som viser hvordan de på ulike måter og nivåer er knyttet til internasjonale tendenser og bidrag – offentligheten i et land med en åpen, internasjonalt orientert økonomi har aldri vært lukket for påvirkning utenfra av mange slag.

Endelig er det en selvfølgelig målsetting at verket skal belyse og forsøksvis besvare spørsmålet om offentlighetens innflytelse og makt i forhold til samfunnsutvikling og politiske beslutninger. Dette skal skje både i den løpende framstillingen og i en egen, avsluttende drøfting der trådene skal knyttes og utviklingen sammenfattes.