Tema for bacheloroppgave HIS250 og HIS250L

Ansvarlig: Eivind Seland

I den antikke perioden, fram til ca. 600 etter vår tidsregning, ble grunnlaget lagt for de store kulturområdene som har formet utvikling av språk, religion, kultur, statsskikk og andre institusjoner i ulike deler av verden i periodene som fulgte. Å studere antikken gir både innblikk i disse prosessene og nyttige perspektiver på samtid og senere historie. Ved Universitetet i Bergen har vi lang tradisjon for å studere antikkens historie i en global ramme, med utgangspunkt både i gresk-romerske samfunn og samfunn i andre deler av verden. 

Våren 2025 tilbyr vi HIS250 med spesialisering i den senantikke perioden, ca. 200 til 800 etter vår tidsregning. Denne tiden er kjennetegnet av en rekke forandringer som legger grunnlaget for senere historisk utvikling. Det dreier seg blant annet om Romerrikets sammenbrudd i vest og overlevelse i øst, de store folkevandringene i Europa og Asia. Samfunnsutvikling i Vest-Asia før islam, og fremveksten og spredningen av de store religionene. Spørsmål om brudd og kontinuitet, kausalitet (årsakssammenheng) og kontingens (det som kan skje, men ikke må skje), står sentralt. 

Forslag til geografiske og kronologiske rammer å jobbe innenfor kan være: 

Romerrikets fall i vest, overlevelse i øst 

Folkevandringstid og etterfølgerstater (Europa, Kaukasus, Indiahavet) 

Det bysantinske riket / østromerriket 

Det nypersiske riket (Sasanidene) 

Arabia før islam 

Disse kombineres med tema, f.eks.: 

Kjønnshistorie 

Religion: Slutten på hedenske religioner eller utviklingen av kristendom, jødedom, buddhisme, manikeisme og zoroasterisme 

Politisk, militær eller diplomatisk historie 

Sosialhistorie, økonomisk historie 

Miljøhistorie: klima og pandemier 

Økonomisk historie: handel, skattlegging, pengevesen 

Litteratur:  

Alle leser Brown, P.R.L. (1971) The world of late antiquity : from Marcus Aurelius to Muhammad. London: Thames and Hudson (Library of European civilization) som diskuteres i fellesskap i starten av semesteret. Ellers velger du litteratur i samarbeid med faglærer. 

Ansvarlig: Marijn Visscher

Den hellenistiske tidsalderen markerer en transformativ periode innenfor det østlige Middelhavet og det nære Østen. Etter Alexander den Stores erobringer av det Perser-riket og hans tidlige død, ble restene av hans territorium grunnlaget for en politisk maktkamp mellom en rekke etterfølgere. Disse såkalte etterfølgerkrigene førte til grunnleggelsen av nye dynastier som anså seg selv som de åndelige arvingene etter Alexander. I det nære Østen etablerte Selevkos I Nikator Selevkide-riket, som strakte seg fra Lilleasia til Bactria i dagens Afghanistan. 

Selevkide-dynastiet varte fra grunnleggelsen sent i det 4. århundre og frem til det 1. århundre fvt. De selevkidiske kongene okkuperte store deler av Alexanders tidligere territorium og måtte regjere over et kulturelt og religiøst mangfold. De tok opp mantelen som hegemon for de greske byene i vest, samtidig som de videreførte tradisjonen til den akemenidiske kongen av konger i Babylon. Viktige aspekter ved den hellenistiske perioden er ideologien om hellenistisk kongedømme, konsolideringen og strukturen til imperiet og dets institusjoner, samt prosesser for akkulturasjon og sammensmelting av greske og persiske tradisjoner. Samtidig var den politiske scenen i det østlige Middelhavet fylt med et komplekst nettverk av bystater, satrapier og «klientriker», som de selevkidiske kongene måtte forholde seg til gjennom dynastisk politikk, diplomati og krig. I dette temaet vil vi gi spesiell oppmerksomhet til deres kontinuerlige rivalisering med det ptolemeiske riket i Egypt. Til slutt vil vi spore oppløsningen av imperiet, fremveksten av den romerske republikken på den politiske scenen i det nære Østen, samt gjenklangen og mottakelsen av Selevkid-dynastiet lenge etter at det hadde sluttet å eksistere. 

Ansvarlig: Yngve Flo

Eg rettleiar gjerne oppgåver innanfor norsk politikk frå dei siste 200 år. Oppgåva di kan handle om politiske institusjonar (som parti, kommunar, valsystemet e.l.), eller om politiske saksfelt/politiske prosessar som du er oppteken av. Ta gjerne kontakt på e-post yngve.flo@uib.no om du vil forhøyre deg om kva som er mogleg.

Ansvarlig: Marcus Colla

Studenter som får innvilget dette temaet kan skrive oppgaven på norsk, men veiledning vil i hovedsak foregå på engelsk. 

Historians have always been interested in time. After all, time is the historian’s stock in trade; it is the very substance of their subject. In 1943, the French historian Marc Bloch observed that time is the ‘very plasma in which events are immersed, and the field within which they become intelligible’. He argued that historians ought to distinguish between ‘time as a mere abstraction’ and ‘historical time’, between time as something measured by clocks and calendars and time as something experienced, qualitative, contingent and variable. Time, as Bloch saw it, was not simply something in which history took place, but something that history produced.  

This course takes up Bloch’s challenge. It interrogates some of the innovative approaches to the history of time that historians of the modern world have developed. Indeed, the course is deliberately designed to be ‘timely’: in recent years, the history of time and temporality has become a flourishing area, even leading some historians to speak of a ‘temporal turn’ in the discipline. Drawing on some of the latest research in the field, the course will explore themes such as ‘The Experience of Modernity’, ‘The Politics of Time’, ‘Revolutionary Time’, ‘Time and Gender’, ‘Time and the Environment’, ‘Time and Colonialism’ and ‘Nostalgia’. In so doing, it will pose a number of fundamental questions about the importance of time and temporality in modern history. How have modern societies articulated their relationships to the past and the future? How have experiences of time been shaped by changes in technology, work and politics? How has time been used as an instrument of control? How have intellectuals theorised and thought about time?  

Furthermore, the course also addresses some bigger questions about contemporary historiography. How might the study of time be productively linked up to fields such as Postcolonial History, Global History, the History of Emotions, the History of Space, ‘deep time’ and the Anthropocene? Does an understanding of the history of time demand an interdisciplinary perspective? And is the history of ‘time’, for all that, really new? 

Ansvarlig: Svein Atle Skålevåg

I det moderne samfunn har medisinsk kunnskap blitt stadig viktigere for hvordan folk i vår kultur forstår sine liv og også av hvordan samfunnet blir styrt. Samtidig finner vi store variasjoner over tid av hva som regnes som medisinsk kunnskap. Ved inngangen til 1800-tallet var den såkalte «humoralpatologien» en viktig ramme for medisinsk kunnskap. Utover 1800-tallet fant det sted en storstilt utbygging av nye sykehus (både for kroppslige og psykiske lidelser) som ble ramme for nye forståelser av sykdom og helse. Og fra andre halvdel av 1800-tallet ble laboratoriet et viktig åsted for omforming av den medisinske kunnskapen. Men den medisinske kunnskapen var ikke bare relevant for forståelsen av ulike sykdommer – fra andre halvdel av 1800-tallet ble den også sentral for forståelsen av for eksempel forbrytelser, av seksualitet og reproduksjon. Endringene i den medisinske kunnskapen fikk med det konsekvenser for organisering av innbyggernes liv og etter hvert for organisering av velferdsstaten.  

I dette tema inviterer vi til å skrive BA-oppgaver som utforsker forandringer i medisinsk kunnskap om sykdom, helse, kropp og sinn og de ulike konsekvensene disse forandringene har hatt. Oppgaver kan for eksempel handle om kunnskap om spesifikke sykdommer, eller om ulike forståelser av smitte og arv, om medisinens makt eller om forståelser av forholdet mellom kropp og sinn. De kan handle om endringer i medisinsk kunnskap eller om endringer forårsaket av medisinsk kunnskap. 

Ansvarlig: Stephan Sander-Faes 

Jeg forsker på europeisk historie i tidlig moderne tid (ca. 1450-1750) og på bruken av historiske kilder og narrativer etter revolusjonsperioden (1780-1815). Dette omfatter europeisk utvidelse i Amerika, Asia og Afrika, reformasjonene, trettiårskrigen og 1700-tallets fenomener som opplysningstiden og de transatlantiske revolusjonene. 

For meg er historie, kultur og (historisk) minne uatskillelige. Det betyr at «historie» formidles hver dag – i bøker, på museer, i TV-programmer, filmer og på mange andre arenaer. 

I det siste har jeg vært spesielt opptatt av spørsmål knyttet til visuell kultur, oppfatninger av tid og rom og historiske forståelser, det vil si hvordan ulike europeiske nasjoner og samfunn har forstått forholdet mellom fortiden og nåtiden, og hvordan disse forståelsene har utviklet og endret seg gjennom årtier og århundrer. 

Jeg veileder gjerne dersom du ønsker å utvikle et prosjekt som tar for seg bruken av historie, kilde- eller historiografikritikk eller «nasjonalkultur» gjennom tidene i tidlig moderne europeisk historie. 

Ansvarlig: Elena Kochetkova

Studenter som får innvilget dette temaet kan skrive oppgaven på norsk, men veiledning vil i hovedsak foregå på engelsk. 

The Cold War is a widely circulated historical term often used to describe the present-day situation in the world. However, how well do we know the historical Cold War? Students are invited to investigate episodes of the Cold War not merely in a chronological context, but as an epistemological framework essential for interpreting post-1945 history. This theme welcomes students who want to critically rethink the global Cold War and its regional economic, cultural, social, and political dimensions in the East and West as well as beyond them. Uncovering versatile dimensions of the Cold War, students can trace unique biographies of various actors from institutions to individuals, from officials to civilians, from politicians to tourists. Topics might include, for example, space race; technological leadership; political tensions; technological and cultural modernity; economic rivalry; decolonization and aid to Africa; China and building the communist society; technology transfers and encounters of small actors cross the iron curtain (such as tourism); and imagining the Other, etc. 

Ansvarlig: Anders Fylling

Dette temaet gir et overblikk over sentrale årsaker til, og konsekvenser av, det historiske fenomenet som omtales som den industrielle revolusjon. Studentene vil få kunnskap om sentrale debatter knyttet til årsaker til at den industrielle revolusjon startet i England. Vi skal også se på hvordan industrialisering tok form i andre land i Europa. Samtidig vil perspektiver på ikke-vestlige industrialiseringsprosesser nyansere inntrykket av at den industrielle revolusjonen var et utelukkende vestlig fenomen.   

Temaet vil gjøre deg kjent med noen sentrale konsekvenser av den industrielle revolusjon. Gjennom dype politiske, økonomiske, sosiale og materielle endringer, ble menneskers liv radikalt endret. Perioden omtales blant annet av flere som hvor en markant kan se at et skille mellom kjønnene utviklet seg, med kvinnen i hjemmet og mannen i arbeid. Men vi skal se hvordan kvinnelig eierskap og entreprenørskap ikke var et uvanlig fenomen. Hvordan artet de øvrige endringene seg? Hvilke positive og negative konsekvenser fikk det for samfunnet som helhet?   

Temaet vil også undersøke noen konsekvenser industrialiseringen fikk for miljøet. Utnyttelse av naturressurser var sentral for mye av utviklingen vi skal undersøke. Hvordan kunne for eksempel utnyttelsen av vann beskrive fremveksten av industrialisering i England, samt forklare den manglende utviklingen andre steder? Samtidig fikk utnyttelsen uante konsekvenser, da den skapte en ny hverdag som formet samfunnet, menneskers liv og naturen. Hvordan vokste det frem en miljøbevissthet i samfunnet og hvordan resulterte dette i en forståelse av naturvern? 

Ansvarlig: Kirsi Salonen

Den katolske kirken og den kristne religionen var allestedsnærværende i middelalderens Europa. På det lokale og praktiske plan var folk knyttet til sine lokale kristne fellesskap fra fødsel til død, og den kristne livssyklusen definerte rytmen i hverdagen. Sognekirkene og klostrene var de konkrete stedene hvor kristne kunne utøve sin religion: delta i den hellige messen, be, skrifte sine synder, tilbe Gud og dyrke helgener. På universelt nivå bandt den pavelige administrasjonen hele den vestlige kristenheten sammen, og kirkelovens (kanonisk rett) bestemmelser gjaldt likt, enten det var i Norge, Tyskland, Italia eller Portugal. Pavelige representanter besøkte alle hjørner av kristenheten, og kristne fra hele Europa oppsøkte den pavelige kurien på grunn av mange forskjellige saker. Religionen var også årsaken til mange kriger, kalt korstog, da kristendommen spredte seg til nye territorier eller forsvarte sine områder.  

I dette temaet kan du skrive bacheloroppgave om et hvilket som helst emne knyttet til middelalderens kirke eller religion. Du kan studere et av korstogene eller korsfarerne, fordype deg i en av middelalderens klosterordener eller undersøke spesifikke klostre, for eksempel i Norge. Andre muligheter er å utforske nordmenns forbindelser til den pavelige kurien, pavelige representanter i Skandinavia, kirkelovens bestemmelser om ekteskap mellom nære slektninger eller voldsforbrytelser begått av prester – eller mye mer.  

Ansvarlig: Ines Prodöhl

Studenter som får innvilget dette temaet kan skrive oppgaven på norsk eller engelsk. 

The content of this HIS250 topic is the same as for EUR103. Students interested in writing a bachelor thesis on a topic related to "Europe after 1945" should therefore consult the course description for EUR103.   

In EUR103 we take a broad economic perspective on Europe's fragmented past. Students learn that there is no one continuous narrative that does justice to the continent's past, as Europeans did not experience and shape a linear, straightforward development. A broad economic perspective serves as a tool for tracing this without neglecting other aspects of society.  

HIS250 students are thus welcome to focus on economic aspects of the last 80 years. This may include periods of prosperity, such as the 1950s-1970s, as well as periods of crisis, such as the oil crisis. This can relate to Norwegian developments, such as its relation to the European integration process, or it can relate to other countries, such as developments in Poland or the Soviet Union. The topic you choose for your essay may also relate to aspects of the Cold War, such as the Hungarian uprising or the fall of the Berlin Wall. Finally, topics about the intersection of music and culture are also possible.  

As you see, I usually use a very broad understanding of the term economy.  Feel free to contact me in advance if you’re in doubt: ines.prodoehl@uib.no  

NB! Det er mulig å følge undervisning i temaet Europe after 1945 under emnekode EUR103. Studenter som tar HIS250/HIS250L med dette temaet og samtidig er vurderingsmeldt til EUR103 må sette opp en litteraturliste i HIS250/HIS250L som ikke overlapper med EUR103. Det gjøres i samråd med faglærer. 

Ansvarlig: Annika Svendal Os 

Man finner antikkens arv overalt, om man bare leter etter den: i bybildet, i TV-seriene vi ser på og i fortellingene vi forteller. I dette temaet vil vi utforske hvordan antikken preger vår samtid og reflektere over spørsmål som: Hvorfor kalles USAs senatorer for senatorer? Hva betyr det å være en nestor? Hvorfor lærer vi om antikken på skolen? Hva har vårt demokrati til felles med det antikke Athens? Og hvorfor er det en gresk gud på toppen av Sundt-bygget?  Temaet åpner opp for å studere hvordan antikken har blitt brukt i ettertiden, med et resepsjonshistorisk blikk på vårt eget samfunn og historie.  

Antikken brukes stadig i media, enten som referanser, metaforer, eller som legitimeringsgrunnlag for blant annet høyreekstreme grupper, britisk imperialisme og misogyni. Kunnskap om antikken, som læres fra tidlig alder, kan brukes til så mangt, enten det er for underholdning eller destruktive formål. Hvordan vi forholder oss til denne kunnskapen, er ofte uavhengig av antikkens realhistorie. Studier av hvordan vi bruker og forstår den antikke arven, hva vi lærer og hvilke betydninger vi tillegger den, viser at antikken er langt fra utdatert, men evig relevant. 

Ansvarlig: Sarah Hamilton 

Studenter som får innvilget dette temaet må skrive oppgaven på engelsk. 

Human interactions with and ideas about the natural world: resource use, human-animal relationships, energy, climate, water, agriculture, pollution, outdoor recreation, and more. 

Environmental history is the study of how humans have interacted with their environment over time. This is a very broad field and includes not only environmental movements and conservation but also the histories of agriculture, mining, fishing, and other extractive industries; more-than-human histories dealing with the relationships between people, animals, plants, and elements; histories of energy production and consumption; histories of the urban and built environments; medical and technological histories; climate history; water history; and much more. Many environmental historians are interested in exploring the direct impacts and policy implications of historical knowledge on the modern world. 

You are encouraged to come up with a topic that really interests you, and hopefully already have some ideas of questions or subjects about which you are passionate. 

Foto/ill.:

Gordon Ross, 1911

Image 1: “The Woman Behind the Gun,” Gordon Ross, 1911. How did women’s fashions drive overhunting of bird populations in the early 20th century, and what role did women play in ending that practice? What was the significance of this episode in the history of conservation more broadly? 

Foto/ill.:

State Library of Queensland, Australia

Image 2: An artesian bore in Queensland, Australia, circa 1900. How has groundwater been accessed in arid regions around the world, and who has benefitted from it? How did this use affect economic development, population densities, and ecological communities? What role did international transfers of knowledge and technology play in the accessibility of groundwater in different regions?

Ansvarlig: Anika Seemann

Studenter som får innvilget dette temaet kan skrive oppgaven på norsk eller engelsk. 

After the end of the Second World War, the countries that had been occupied by Germany had significant social tensions to resolve. The experience of occupation had been humiliating, and it had divided societies. While some individuals had chosen to collaborate with the enemy, others had engaged in resistance activity. Many, meanwhile, had accommodated to enemy rule but later wanted to be associated with resistance activity. And there were, of course, many "gray zones" in between. After 1945, all of the countries occupied during the Second World War conducted legal trials with which they sought to bring to justice those who had sided with the enemy. In addition, civil society and professional groups excluded people accused of, or sentenced for, collaboration.  

This topic invites students to explore the manifold ways in which societies sought to come to terms with wartime occupation. They can focus on the legal and professional purges as such, the violence and protests which accompanied them, or the narratives of the occupation which were produced by different actors in the early postwar period. Studies can focus on any country occupied during the Second World War, such as Norway, Denmark, France, Czechoslovakia, Poland, Belgium and the Netherlands.