Tema for bacheloroppgave HIS250 og HIS250L

Ansvarlig: Geir Atle Ersland

Hanseatane og den hanseatiske handelskulturen dominerte langs Austersjøen – Nordsjøen i perioden 1250 – 1550. Kongar og fyrstar måtte måla krefter med ei gruppe organiserte handelsfolk som etablerte ein maktbase basert på støtte frå heimbyane, hansabyane. Kvifor blei hanseatane, ei gruppering som representerte interessene til den enkelte kjøpmannen, i stand til å påverka politikk, økonomi og kultur på ein slik måte at politikarar i dag har samanlikna det hanseatiske samarbeidet med dagens EU? Dette kurset tar opp eit emne som er sentralt i nordeuropeisk politisk og økonomiske historie for mellomalderen, men som knapt er nemnt i litteraturen til oversiktsførelesingane. 

Tema og problemstillingar 

Den politiske hansaen 

Hansaen begynte som ei samanslutning av kjøpmenn frå Lübeck som reiste til Gotland ved midten av 1100-talet. To hundreår seinare var dei hanseatiske byane sameinte i kamp både mot nordiske kongar og kongen av England – og sigra på begge frontane. I det store bildet etablerte hansaen seg som eit alternativ til verdsleg fyrstemakt. Bakgrunnen var at kjøpmennene frå hanseatanes heimbyar ønskte å driva fri fjernhandel, og til det måtte dei sikra seg avtalar. Slike avtalar, privilegium, var gjensidige mellom to partar, og det hanseatiske handelssystemet var avhengig av ei lang rekke bilaterale avtalar. Representerte dei rådsstyrte hanseatiske byane og deira evne til å organisera ad hocsamarbeid gjennom det som i ettertida er blitt kalla Hansaforbundet, eit alternativ til monarkisk styre, fram til det sentralstyrte kongedømet blir dominerande frå og med 1500-talet?

Den økonomiske hansaen 

Hansaens suksess skuldast økonomisk framgang. Det blei bygt eit vidt forgreina nettverk langs hovudhandelsrutene i Nord-Europa, med kontaktar i middelhavsområdet og vidare austover mot Asia. Skriftbruk blei vanleg, og kom til å erstatta behovet for at kjøpmenn reiste med varene sine. Gjennom fraktavtalar med skipseigarar, sende ein kjøpmann eit parti varer frå heimbyen til ein samarbeidspartnar i ein annan by, og det blei vanleg å handla på kreditt. Det førte med seg både standardisering av mål, vekt og verdi, og til ein hanseatiske kjøpmannsrett. Økonomisk kan det argumenterast for at det hanseatiske handelsnettverket var basert på tanken om at det skulle vera fri tilgang til handel, varer og marknader. Men var dette målet for den hanseatiske privilegiepolitikken, eller var den eit verkemiddel til å skaffa monopol innanfor stor deler av fjernhandelen?

Hansaen i dag  

I tradisjonell historieskriving, og her er den norske typisk, blei hansaen sett på som ein konkurrent til ein heimleg handelsstand. I dag blir hansaen ofte nemnt som ein forløpar til internasjonalt samarbeid, og særleg i samband med EU. Slike oppfatningar av hansaen er i liten grad del av den historiske debatten, men høyrer meir til innanfor ein politisk retorikk. Men dette er også synspunkt som har fått fotfeste innanfor det kulturhistoriske feltet, der det er vanleg å nytta uttrykk som hanseatisk kunst og arkitektur, og kan hende har vi fått ei ny gruppe kulturminnehanseatar. Historia om hanseatane er i dag levande som ei forklaring og dels ein modell for vår tid. Slik inngår historia i ei forteljing der framstillinga av det hanseatiske blir markert som særleg verdfull. Dette ser vi tydeleg i Bergen der hanseatanes tilhald på Bryggen i innpå 500 år, «minnet om ein tapt handelskultur», var grunngjevinga for oppføringa på UNESCOs verdsarvliste. Også gamlebyen i Lübeck er på denne lista, som den fremste av hansabyane.

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i Hanseatane under emnekode HIS114. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og samtidig er vurderingsmeldt i HIS114 med tema Hanseatane, må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIS114. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Gunnar Winsnes Knutsen

De europeiske trolldomsprosessene i tidlig moderne tid førte til ca. 100.000 rettssaker mot personer som ble anklaget for brudd på trolldomslovgivningen. Rundt 40.000 av disse ble henrettet. De vanligste anklagene var at disse menneskene på overnaturlig vis hadde gjort skade på mennesker, dyr og eiendeler, ofte av en slik art at de førte til tap av menneskeliv.  

Slike mistanker var ikke nytt noe, og de ble heller ikke borte etter denne tiden. Det som derimot særmerker perioden, er at rettssystemene i mange europeiske land begynte å ta denne typen anklager på alvor og avsi fellende dommer, før de etter en periode på ca. 150 år i hvert område igjen sluttet å ta dem på alvor. Et videre særtrekk ved perioden er at man utviklet en ny lære – demonologien – som forklarte hvorfor slike forbrytelser var mulige å begå, og at det var djevelen som sto bak. Denne læren spredte forestillingen om at trollfolkene ikke var selvstendige forbrytere, men deltakere i et stort diabolsk komplott der de handlet i fellesskap og kjente hverandre ettersom de sammen fløy gjennom luften til avskyelige fester der de tilba djevelen, spiste spedbarn, osv. i det vi i dag kjenner som heksesabbaten. 

Hvordan kan vi forklare at man plutselig begynte å ta slike anklager på alvor, og deretter sluttet å gjøre det? Hvordan forklarer vi lokale særpreg og internasjonale likheter? Hvordan kan en rettssak som begynner med stygge ord og en død ku forandre seg til en fortelling om flyving gjennom luften, spedbarnsdrap, kannibalisme og seksuell omgang med djevelen? 

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i De europeiske trolldomsprosessene under emnekode HIS114. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og samtidig er vurderingsmeldt i HIS114 med tema De europeiske trolldomsprosessene, må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIS114. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlige: Marijn Visscher og Fynn Riepe

Dette temaet har begrenset veiledningskapasitet på norsk, og studenter som søker på dette temaet må derfor være forberedt på å måtte skrive oppgaven på engelsk.

The Hellenistic age marks a transformative period within the eastern Mediterranean and the Near East. Following Alexander the Great’s conquests of the Achaemenid Empire and his untimely death, the remnants of his territory were the staging ground for a political power struggle between a host of would-be successors. These so-called Successor Wars led to the foundation of new dynasties which saw themselves as the spiritual heirs to Alexander. In the Near East, Seleucus I Nicator established the Seleucid Empire controlling territory from Asia Minor as far east as Bactria in modern day Afghanistan.  

In this course, we will follow the Seleucid Dynasty from its foundation towards its end in the 1^st century BCE. Occupying vast amounts of Alexanders former territory, the Seleucid kings needed to navigate a host of cultural and religious differences; taking up the mantle as hegemon for the Greek cities in the west, as well as standing in the tradition of the Achaemenid King of Kings in Babylon and beyond. Important aspects of our course will be the ideology of Hellenistic kingship, the consolidation and structure of the empire and its institutions as well as processes of acculturation and fusion of Greek and Persian traditions. At the same time, the political stage of the eastern Mediterranean was filled with a complex web of city states, satrapies, and “client kingdoms” which the Seleucid kings had to navigate, by using dynastic politics, diplomacy, and war. We will give special attention to their continuous rivalry with the Ptolemaic Empire in Egypt, resulting in the six so called Syrian Wars. Finally, we will trace the dissolution of the empire, the appearance of the Roman Republic on the political stage of the Near East, and the reverberation and reception of the Seleucid dynasty long after it had ceased to exist. 

All these phenomena will not only be approached though ancient texts, but also through the mediums of epigraphy, numismatics, and other archaeological material. By giving students an introduction to these types of ancient sources, they will gain a hands-on experience of the value on non-textual remains. Understanding the transformative period that is the Hellenistic age, will give the students tools and knowledge to better grasp the cultural fabric, not only of the Greek koine but also of the swirling cultural melting pot that was the ancient Near East beyond the Hellenistic age.   

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i The Hellenistic Near East  under emnekode HIS114. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og samtidig er vurderingsmeldt i HIS114 med tema The Hellenistic Near East, må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIS114. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Eivind Heldaas Seland

Klimaet endrer seg raskt og følgene kan bli dramatiske. Vår tids klimaendringer er for en stor del antropogene, det vil si menneskeskapte, men klimaet har alltid vært i forandring. Gjennom tidene har det spilt en avgjørende rolle i å legge rammene for menneskenes liv. 

Den geologiske perioden vi lever i startet for cirka 12.000 år siden og kalles for holocen. Sett i forhold til tidligere perioder har klimaet i denne perioden vært mildt og forholdsvis stabilt, men det har likevel vært betydelige regionale og globale variasjoner i både temperatur, vind og nedbør. Denne lange perioden med ”godt vær” muliggjorde fast bosetning i tempererte strøk, utviklingen av landbruk og framveksten av komplekse samfunn (stater). Samtidig ble menneskelige samfunn svært sårbare både for brå og kortvarige klimakriser, og for langsomme og langvarige endringer i klimaet. Det er denne dynamikken mellom klima og samfunn som er tema for kurset vårt. Vi utforsker særlig perioden før den industrielle revolusjon, da avhengigheten av naturen var av mer direkte art enn den ble etter at menneskene gradvis tok i bruk fossile energikilder og mekaniserte transport og produksjon fra midten av 1700-tallet. Førmoderne historie kan gi innsikt i sammenhenger mellom klima og samfunn, som er vanskeligere å identifisere i den senere perioden. Slik kan det ha relevans i vår tid, når den lange perioden med forholdsvis stabilt klima ser ut til å gå mot slutten. Mot slutten av kurset ser vi på skiftet til bruk av fossile energikilder fra 1700-tallet av, samt betydningen av og utviklingen av kunnskap om menneskeskapte klimaendringer på 1900- og 2000-tallet.  

Mange forskere mener at vi nå er på vei inn i en ny periode, antropocen, hvor menneskenes aktivitet gradvis endrer jordas overflate og klimasystemer for alltid. Først tenkte en at dette var noe som startet med den industrielle revolusjonen. Nye studier tyder imidlertid på at menneskets fotavtrykk på jorda kan spores mye lenger tilbake i tid.

For studenter som velger temaet i HIS250(L): Du kan fordype deg i enkeltperioder, så som varmeperioden i middelalderen eller lille istid. Du kan også ta utgangspunkt i klimaets rolle i historiske prosesser, som bronselderkollapsen, befolkningen og avfolkingen av det norrøne Grønland eller Maya-kollapsen. En tredje mulighet er å skrive om utviklingen av kunnskap om klimaendringer, om klimadebatt og -politikk, eller om utviklingen av klimahistorie som felt.

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i Klima og samfunn i historisk perspektiv under emnekode HIS114. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og samtidig er vurderingsmeldt i HIS114 med tema Klima og samfunn i historisk perspektiv, må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIS114. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Marcus Colla

Studenter som får innvilget dette temaet kan skrive oppgaven på norsk, men veiledning vil i hovedsak foregå på engelsk.

Historians have always been interested in time. After all, time is the historian’s stock in trade; it is the very substance of their subject. In 1943, the French historian Marc Bloch observed that time is the ‘very plasma in which events are immersed, and the field within which they become intelligible’. He argued that historians ought to distinguish between ‘time as a mere abstraction’ and ‘historical time’, between time as something measured by clocks and calendars and time as something experienced, qualitative, contingent and variable. Time, as Bloch saw it, was not simply something in which history took place, but something that history produced. 

This course takes up Bloch’s challenge. It interrogates some of the innovative approaches to the history of time that historians of the modern world have developed. Indeed, the course is deliberately designed to be ‘timely’: in recent years, the history of time and temporality has become a flourishing area, even leading some historians to speak of a ‘temporal turn’ in the discipline. Drawing on some of the latest research in the field, the course will explore themes such as ‘The Experience of Modernity’, ‘The Politics of Time’, ‘Revolutionary Time’, ‘Time and Gender’, ‘Time and the Environment’, ‘Time and Colonialism’ and ‘Nostalgia’. In so doing, it will pose a number of fundamental questions about the importance of time and temporality in modern history. How have modern societies articulated their relationships to the past and the future? How have experiences of time been shaped by changes in technology, work and politics? How has time been used as an instrument of control? How have intellectuals theorised and thought about time? 

Furthermore, the course also addresses some bigger questions about contemporary historiography. How might the study of time be productively linked up to fields such as Postcolonial History, Global History, the History of Emotions, the History of Space, ‘deep time’ and the Anthropocene? Does an understanding of the history of time demand an interdisciplinary perspective? And is the history of ‘time’, for all that, really new? 

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i Time and Temporality in Modern History under emnekode HIS115. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og samtidig er vurderingsmeldt i HIS115 med tema Time and Temporality in Modern History, må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIS115. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Svein Atle Skålevåg

På 1800-tallet ble psykiatrien til. Den la til grunn at «galskap» var en bestemt form for sykdom, og at den påkrevde medisinsk hjelp. Psykiatrien utgjorde en viktig del av utbyggingen av et helsevesen, og den signaliserte en markant endring i samfunnets syn på de som er annerledes. I dette emnet vil vi studere psykiatriens plass i 1800-tallskulturen ved å se på en håndfull enkeltskjebner, eller kasus: Vi vil møte en mann som tok livet av en amerikansk president på 1880-tallet, en mann som drepte fire barn i Toscana på 1870-tallet, en jente i Piemonte som kunne høre gjennom albuen og en tjenestejente som prøvde å drepe sin arbeidsgiver i København på 1820-tallet. Vi skal prøve å finne ut av hva som feilet dem, hvordan de ble forstått, og hvilke konsekvenser sykdommen fikk for dem og folk rundt dem. Disse ekstraordinære livene gir oss også innsikt i noe som er ganske ordinært: i rettspleie, helsevesen, og i historiske forståelser av hva et menneske er. 

Ved at vi konsentrerer oss om enkeltindivider i historien anlegger vi en mikrohistorisk metode. Mikrohistorie er historiske studier av enkelthendelser, individer, eller lokalsamfunn som har som siktemål å kaste lys over store spørsmål, særlig knyttet til dagligliv og tenkemåter. Det kan gjerne handle om mennesker som har befunnet seg på samfunnets ytterkanter, som for eksempel forbrytere og sinnssyke. Gjennom detaljerte undersøkelser av hvordan samfunnet møter slike marginale eksistenser studerer mikrohistorikerne fortidige meningsunivers.  

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i Mikropsykiatrihistorie: Vold og sinnssykdom på 1800-tallet under emnekode HIS115. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og samtidig er vurderingsmeldt i HIS115 med tema Mikropsykiatrihistorie: Vold og sinnssykdom på 1800-tallet må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIS115. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Anders Fylling

Dette temaet gir et overblikk over sentrale årsaker til, og konsekvenser av, det historiske fenomenet som omtales som den industrielle revolusjon. Studentene vil få kunnskap om sentrale debatter knyttet til årsaker til at den industrielle revolusjon startet i England. Vi skal også se på hvordan industrialisering tok form i andre land i Europa. Samtidig vil perspektiver på ikke-vestlige industrialiseringsprosesser nyansere inntrykket av at den industrielle revolusjonen var et utelukkende vestlig fenomen.  

Temaet vil gjøre deg kjent med noen sentrale konsekvenser av den industrielle revolusjon. Gjennom dype politiske, økonomiske, sosiale og materielle endringer, ble menneskers liv radikalt endret. Perioden omtales blant annet av flere som hvor en markant kan se at et skille mellom kjønnene utviklet seg, med kvinnen i hjemmet og mannen i arbeid. Men vi skal se hvordan kvinnelig eierskap og entreprenørskap ikke var et uvanlig fenomen. Hvordan artet de øvrige endringene seg? Hvilke positive og negative konsekvenser fikk det for samfunnet som helhet?  

Temaet vil også undersøke noen konsekvenser industrialiseringen fikk for miljøet. Utnyttelse av naturressurser var sentral for mye av utviklingen vi skal undersøke. Hvordan kunne for eksempel utnyttelsen av vann beskrive fremveksten av industrialisering i England, samt forklare den manglende utviklingen andre steder? Samtidig fikk utnyttelsen uante konsekvenser, da den skapte en ny hverdag som formet samfunnet, menneskers liv og naturen. Hvordan vokste det frem en miljøbevissthet i samfunnet og hvordan resulterte dette i en forståelse av naturvern? 

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i Industrialisering: En verden i endring, 1750–1914  under emnekode HIS116. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og samtidig er vurderingsmeldt i HIS116 med tema Industrialisering: En verden i endring må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIS116. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Elena Kochetkova

Studenter som får innvilget dette temaet kan skrive oppgaven på norsk, men veiledning vil i hovedsak foregå på engelsk.

The Cold War is a widely circulated historical term often used to describe the present-day situation in the world. However, how well do we know the historical Cold War? Students are invited to investigate episodes of the Cold War not merely in a chronological context, but as an epistemological framework essential for interpreting post-1945 history. This theme welcomes students who want to critically rethink the global Cold War and its regional economic, cultural, social, and political dimensions in the East and West as well as beyond them. Uncovering versatile dimensions of the Cold War, students can trace unique biographies of various actors from institutions to individuals, from officials to civilians, from politicians to tourists. Topics might include, for example, space race; technological leadership; political tensions; technological and cultural modernity; economic rivalry; decolonization and aid to Africa; China and building the communist society; technology transfers and encounters of small actors cross the iron curtain (such as tourism); and imagining the Other, etc. 

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i Cold War Histories under emnekode HIS116. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og samtidig er vurderingsmeldt i HIS116 med tema The Cold War Then and Now må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIS116. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Anne Bang

Hajj, den muslimske pilegrimsreisen til Mekka er en av islams fem søyler, og en sentral del av islamsk trosutøvelse. Det er også en reise som historisk har tatt mange former, over land, sjø og med fly, og som har hatt en varierende logistikk, og som har blitt finansiert på ulike måter. Pilegrimsferden har vært en viktig næring for de mange stoppestedene langs karavaneveiene, og i havnebyene underveis. For byene Mekka, Medina og for hele regionen Hijaz har pilegrimsreisen vært en hovedinntektskilde. Sist, men ikke minst, har pilegrimsferden også vært et møtepunkt for muslimer fra hele verden, og et sted der islams religiøse, etniske og kulturelle mangfold har vært gjenstand for meningsutveksling og konflikt.  

Kurset tar utgangspunkt i hajj-ritualet og Mekka som gammelt pilegrimssted. Derfra presenteres ulike eksempler på hajj reiser fra ulike steder i den islamske verden og til ulike tider, fra Mwansa Musas reise fra Mali på 1300-tallet, til moderne hajj-pakkereiser på 2000-tallet. Kurset vil vise konkrete eksempler på handelsstasjoner som tjente seg rike på hajj-reisene, og hvordan Mekka og Medinas økonomi ble påvirket av statusen som pilegrimsmål. Vi vil også se på hvordan forfattere til ulike tider har skrevet om sin egen pilegrimsreise, og hvordan det å være haji (en som har gjort hajj) har vært kilde til status.  

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i HAJJ: PILEGRIMSREISEN i ISLAMSK HISTORIE, ca. 1000-2000 under emnekode HIM105. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og er vurderingsmeldt til HIM105 må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIM105. Det gjøres i samråd med faglærer.

Ansvarlig: Astri Andresen

Kjønn er et grunnleggende trekk ved menneskelig og samfunnsmessig virksomhet. I dette emnet fokuseres det på kjønnskategoriens betydning i historien fra 1800-tallet til vår egen tid. Det kjønnshistoriske perspektivet har vært en viktig side ved historiefaget siden 1970-tallet, og emnet vil derfor også legge stor vekt på fagfeltets egen historie så vel som på de emner kvinne- og kjønnshistorikere har vært opptatt av. Kjønn utspiller seg både i det private hverdagslivet og på de store samfunnsarenaer. Arbeidsroller, makt og representasjon for kvinner og menn har variert gjennom historien. Hvordan har denne variasjonen blitt formet, vedlikeholdt eller forandret? Hvilke forbindelseslinjer kan vi se mellom det lille samfunnet; forholdene i familien, og det store samfunnet der offentlige beslutninger ble debattert, tatt og iverksatt? Ikke minst, hvordan har synet på disse forandringene og forholdene endret seg i kvinne- og kjønnshistorisk forskning?

Et sentralt temafelt er de kjønnspolitiske bevegelser i den vestlige verden i tiden fra den franske revolusjonen til dagens kjønnspolitiske debatter. Emnet vil fokusere på kjønnspolitisk aktivisme der aktørene og deres manifest synliggjøres og diskuteres. Kjønnspolitiske bevegelser har i stor grad vært forstått som feministiske bevegelser, og disse vil ha en stor, men ikke enerådende, plass i studiet. Her vil det fokuseres særlig på tre epoker: revolusjonstiden på slutten av 1700-tallet og følgene av denne på 1800-tallet, den liberale emansipasjonsbevegelsen i tiårene rundt 1900-tallet og den moderne kvinnebevegelsen fra omkring 1970. De feministiske bevegelsene var ikke bare kvinnebevegelser. Menn var til stede i debatter og kamper som støttende, supplerende eller opponerende parter. Sentrale tema i de kjønnspolitiske bevegelsene har vært kamp for like rettigheter for menn og kvinner på felt som politikk og medborgerskap, økonomi og arbeidsliv, seksualitet, reproduksjon og familielivet og i kulturlivet. 

NB! Det vil være mulig å følge undervisning i Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie under emnekode HIS108. Studenter som tar HIS250 / HIS250L med dette temaet og er vurderingsmeldt til HIS108 må sette opp en litteraturliste i HIS250 / HIS250L som ikke overlapper med HIS108. Det gjøres i samråd med faglærer.