Genetisk grunnlag for resistens mot cellegiftbehandling ved brystkreft

Cellegiftbehandling er ofte en nødvendig del av suksessfull behandling av brystkreft. Imidlertid vil en del pasienter ha liten eller ingen effekt av forskjellige cellegiftkurer. Dette skyldes genetiske endringer i pasientens kreftceller, og kunnskap om hvilke endringer som gir resistens vil være av stor nytte for å gi pasienter korrekt behandling. På sikt kan også for eksempel genterapi benyttes til å rette opp defekter i behandlingsrespons.

En del cellegiftbehandlinger virker ved å påføre kreftcellen DNA skade som fører til at cellen slutter å dele seg eller går i såkalt ”programmert celledød”, apoptose. Dette skjer ved at DNA skaden starter en signalkaskade i cellen. Det er kjent at p53 proteinet er en nødvendig del av denne kaskaden.

I dette arbeidet er to andre protein som er foreslått som en del av denne signalkaskaden, Chk2 og p21, analysert for genetiske endringer i kreftsvulster som er resistent mot DNA-skade induserende behandling. Chk2 aktiverer p53 etter DNA skade, mens p21 er en sentral regulator av cellesyklusprogresjon. Det ble funnet at genetiske endringer i Chk2, men ikke p21, kan forklare resistens. Disse resultatene gir dermed ny informasjon om hvilke protein som er nødvendig for korrekt behandlingsrespons, og hvilke gen som eventuelt må testes ved individuell målrettet behandling av fremtidige pasienter.

Personalia:
Vidar Staalesen ble født i Bergen I 1974, og ble cand. scient. I molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen i 1999. Doktorgradsstudiet ble gjennomført ved Molekylærbiologisk Institutt, Universitetet i Bergen. Hovedveileder var professor Per E. Lønning, Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus.

Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.