Kreftrisiko
Oversikt over de viktigste forskningsresultatene våre knyttet til kreftrisiko.
Hovedinnhold
Epimutasjoner i BRCA1 genet gir økt risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft og eggstokkreft |
Kimcellemutasjoner i ett av de såkalte brystkreftgenene (BRCA1 og BRCA2) er den hyppigste årsaken til arvelig brystkreft (og eggstokkreft). Andre gener har også vist seg å være assosiert med brystkreftrisiko, men ingen av disse ser ut til å bidra i større grad til dette. Et viktig spørsmål er om slike epimutasjoner, når de finner sted i normale celler, faktisk er i stand til å trigge utviklingen av kreft. I en fersk studie i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA Oncology, har vi vist at dette faktisk er tilfellet. I samarbeid med forskere i USA i den velkjente Women Health Initiative (WHI) studien, har vi funnet epimutasjoner i BRCA1 genet i blod-cellene til rundt 5% av friske kvinner. De som var bærere av disse epimutasjonene hadde nesten 2,5 ganger høyere risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft (TNBK) i forhold til kvinner som ikke var bærere av denne metyleringen. TNBK står for rundt 15% av alle brystkrefttilfeller og kjennetegnes ved at kreftcellene mangler reseptorer (mottakere) for østrogen, progesteron og HER2. TNBK rammer ofte yngre kvinner og disse har oftere mer alvorlig prognose sammenlignet med andre undertyper av brystkreft. I tillegg så vi at kvinner som var bærere av disse BRCA1 epimutasjonene hadde en 80% økt risiko for å utvikle ondartet eggstokkreft. Vi vet per i dag ikke så mye om hva som er årsaken til disse epimutasjonene, men basert på tidligere data vet vi at disse forekommer før fødselen. I en studie som nettopp er publisert i det prestisjefylte medisinske tidsskriftet Genome Medicine, har forskere ved kreftavdelingen, i samarbeid med en rekke andre sentra i Norge, nå vist at hos vel 20% av kvinnene som utvikler trippel-negativ brystkreft legges grunnlaget for denne sykdommen tidlig i fosterlivet, ved at det viktigste brystkrefttype-genet, kalt BRCA1, er feilaktig avskrudd i en liten gruppe celler. Samtidig kunne de vise at årsaken ikke var arvelig, men har oppstått på andre måter i graviditeten. Funnene har vakt stor oppsikt internasjonalt i forskermiljøene, og nå arbeider man videre med å finne årsaken til at disse forandringene oppstår, slik at vi på sikt, forhåpentligvis kan klare å redusere denne kreftrisikoen. Foto/ill.:
Stian Knappskog/BioRender.com
Forskningsartikler assosiert med disse funnene (lenke til artikkel i bilde): |