Eldre og unge er enige om å leve klima­vennlig, men ikke om hvem som er best

Med utgangspunkt i den mangesidige diskusjonen om Greta Thunberg og hennes språkbruk i ulike taler, stilte vi i en undersøkelse blant eldre (65 år eller eldre) et spørsmål om hva de mente om hennes uttalelse «De eldre generasjonene svikter oss.» Da eksploderte det i svarene.

Et stort flertall svarte klart negativt - til dels aggressivt - på utsagnet og på personen Greta Thunberg. Mange særdeles negative og krenkende ord ble brukt, som tull(ete), tåpelig, historieløs, hjernevasket, i en sammenblanding av kommentarer til utsagn og på person.

Særlig interessant var det at forholdet mellom generasjonene kom tydelig fram, slik som i dette svaret:

«Tåpelig, hun vet ikke hva hun snakker om. De eldre generasjoner har ofte levd i vanskelige tider og lært seg nøysomhet, noe de unge totalt mangler.»

Likevel, disse bebreidelsene var ikke unisone, og noen av svarene var positive, som dette:

«Godt sagt av ei ung jente.» Andre svar var flerstemmige, hvor ulike argumenter trekkes inn: «Det er fint det er et sterkt engasjement for klima og miljø, men får ikke folk med seg med slike uttalelser.» Av og til med en viss sarkasme, med henvisning til Greta Thunbergs reise for å delta på et FN-møte i New York: «Hun kan absolutt ha rett, men ikke alle kan seile over Atlanteren heller.»

Sammenligning mellom eldre og unge om å leve klimavennlig

For å få en større bredde i de to generasjonenes syn på klima og klimavennlig levemåte sammenlignet vi svar i to undersøkelser, den ene er referert til ovenfor, og den andre var blant skoleungdom med gjennomsnittsalder på 17 år. Denne sammenligningen gir grunnlag for å peke på stor enighet i mange spørsmål knyttet til klima og levemåte, men også på noen uenigheter.

Hva er de så enige om? Begge generasjoner er opptatt av alvorligheten i klimaspørsmålet og uttrykker stor bekymring. Begge sier de ønsker å leve klimavennlig (i svært stor, stor eller noen grad) med fokus på klimavennlig transport og mobilitet, kildesortering og redusert forbruk (en forskjell blant de eldre viser at kvinner er mer bekymret og mer opptatte av å leve klimavennlig enn menn).

På spørsmålet om det er noe de ikke er villige til å gi opp, selv om de vet at det skader klimaet, er det også et ganske overraskende sammenfall:

Selv om de vektlegger kollektivtransport som viktig for å leve klimavennlig, sitter det langt inne for begge generasjoner å gi opp bilbruk og feriereiser med fly. Å slutte å spise kjøtt er også noe de nøler med å bifalle.

Begge undersøkelsene stiller spørsmål om hvordan deltakerne vil beskrive en «grønn» livsstil. Her er det enighet om at en slik livsstil er både «vanskelig» og «utfordrende», og mange mener også at den er «beundringsverdig».

Samtidig er det noen forskjeller å merke seg, som at noen unge, i motsetning til de eldre, mener det er «kult». Vi ser videre at flere menn enn kvinner blant de eldre mener det er en «sær» levemåte.

Generasjonskonflikt?

Selv om hovedfunnet av sammenligningen er stor enighet, finner vi også noe som kan vitne om en viss generasjonskonflikt. «Jeg lever klimavennlig allerede og er steik forbanna på sløsingen til ungdommen. De har et forbruk av alt som er helt hinsides.»

Slik svarer en eldre person på spørsmålet om det er mulig å leve mer klimavennlig. I den andre enden av generasjonsbildet, blant klimaengasjert ungdom, hører vi budskap om at de eldre svikter dem, at de ikke lytter til dem og stjeler fremtiden fra dem.

Men hvor reell er denne konflikten? Det kan være avhengig av hvilke spørsmål vi stiller, men det sinte svaret gjengitt ovenfor er ikke dekkende for resultatene av disse undersøkelsene.

Politisk innflytelse

Både blant eldre og særlig blant unge har kritikken av manglende politikk og ikke-lyttende politikere vært et gjennomgående tema i klimadebatten, slik vi også har sett det i ulike tidligere undersøkelser.

Kanskje er dette en del av forklaringen på at klimaengasjementet blant nordmenn har sunket det siste året, et resultat det norske Klimabarometeret 2022 har presentert.

Temaet politisk innflytelse ble fulgt opp i våre to undersøkelser gjennom et spørsmål om deltakerne synes at de selv kan bidra til å påvirke politikken i en klimavennlig retning.

Over halvparten av deltakerne i begge undersøkelsene svarte ja. Like interessant var det å observere hva de mente de faktisk kunne gjøre. Begge gruppene vektla å påvirke familie og venner til å ta vare på klimaet, altså påvirkning i det nære fellesskapet.

Men det var – kanskje ikke så overraskende – stor forskjell når det gjelder å delta i demonstrasjoner: over halvparten av de unge vurderte det som et effektivt middel for å påvirke politikk, mens svært få av de eldre mente det samme.

Språkets rolle

Vi lever i en tid hvor den ene rapporten etter den andre roper på umiddelbar handling for klima og natur, og verdens land samles på store internasjonale toppmøter (som COP27 i Sharm El Sheikh, Egypt) for å stake ut en vei videre som forhåpentligvis blir tydeligere. Men når det gjelder klimahandling er det ikke bare statslederes beslutninger og gjennomføring som teller, her teller også handlinger og aktivt engasjement fra oss enkeltindivider, og kanskje mer enn vi tror.

Derfor er det oppmuntrende at undersøkelsene blant både unge og eldre viser at det er stor enighet om flere spørsmål knyttet til levemåte i et klimaperspektiv. Det bør være noe å bygge videre på i et konstruktivt samarbeid.

Kanskje kan ulike generasjoner også lære noe av hverandre. Men en stor utfordring for å videreutvikle klimahandlingene er å skape motivasjon og tilrettelegge for ulike klimatiltak, som inspirerer både unge og eldre til å bidra.

For å skape slik motivasjon er det ingen hjelp i språkbruk som kun skaper forakt, det være seg overfor andre generasjoner enn ens egen eller overfor politikere. Det er grunn til å tro at en mer motiverende språkbruk vil bidra til mer handling, også på tvers av generasjoner.

Kronikken ble først publisert på forskersonen.no (21.11.22)