Klimafortellinger

Emnet Klimafortellinger (KLIMA200) er åpent for alle UIB-studenter, uavhengig av fagfelt og fakultet, og tilbys ved Institutt for fremmedspråk. Har du interesse for klimaspørsmålet generelt og for flerfaglige tilnærminger spesielt, vil du finne emnet både aktuelt og spennende.

Klimaendringene er en av de største samfunnsutfordringene i vår tid fordi de omfatter så mange sider av samfunnet, og fordi konsekvensene av dem rammer forskjellig i ulike deler av verden. Mens utfordringene er globale, viser konsekvensene seg regionalt og lokalt.

Hvordan snakker vi om klima?

Vi vet at klimaendringene er blitt noe mye mer enn fysiske utfordringer, som involverer samfunn og mennesker på mange måter. Et viktig spørsmål blir dermed hvordan utfordringene kommuniseres og formidles språklig.

Emnet Klimafortellinger har som mål å bidra til en bedre forståelse av både hvordan ulike «klimafortellinger» presenteres og hvordan de kan bli tolket.

Å forstå hvordan klimafortellinger bygges opp og formidles vil gi viktig kunnskap om og forståelse av det sammensatte klimaspørsmålet, som det blir stadig viktigere å forholde seg til.

Hva er en klimafortelling?

En fortelling er gjerne noe man først og fremst forbinder med litteratur, men vi gjenfinner fortellingens struktur og karakteristikker også i tekster og ytringer i klimadebatten. Disse historiene som fortelles, påvirker hvordan vi forstår klimasituasjonen. 

En klimafortelling kan ha ulike former, alt etter om den kommer fra forskning, politikk, media, skjønnlitteratur, en aktivistgruppe eller fra en vanlig medborger.

Stemmene som deltar i klimadebatten kan være opptatte av ulike verdier, og ha ulike interesser og syn på verden. Men de fleste klimafortellingene kjennetegnes ved at de formidler en komplikasjon eller et problem som gjerne følges opp med en eller annen reaksjon eller forslag på handling. Det blir som et slags «plot», hvor roller som helt, syndebukk og offer kan komme til uttrykk.

Hvordan en skjønnlitterær klimafortelling kan eller bør se ut, er et annet sentralt spørsmål på emnet. Skal litteraturens oppgave være å formidle sammenhengende og forståelige fortellinger som hjelper oss med å bedre forstå klimasituasjonen, eller snarere å reflektere krisen og kaoset som klimaendringene representerer?

Fordi klimaendringene framstilles fra ulike sider, kan de forstås forskjellig alt etter hvilken bakgrunn og interesse vi har.

Er vi opptatt av det politiske, kan det for eksempel være at vi forstår framstillingen som et argument for eller imot spesifikke tiltak. Er vi opptatt av etiske spørsmål, ser vi kanskje etter om framstillingen tar hensyn til rettferdighet slik at de mest sårbare får den plassen de fortjener. Flere av spørsmålene vi vil diskutere kan være relevante for FNs bærekraftsmål.

Perioder med kriser endrer måten vi lever og tenker på, og dermed også måten vi tolker og fremstiller omgivelsene våre på. Klima- og miljøutfordringene reflekteres dermed også i kulturen, blant annet i klimafiksjonen.

Språkets rolle i klimaforskningen

En sentral problemstilling i humanistisk klimaforskning er å forklare ulike typer formidling gjennom å studere hvordan klimafortellinger fra forskjellige områder kan beskrives og tolkes. Slik vil studieemnet vektlegge språkets rolle gjennom blant annet å studere bruk av ord, ordsammensetninger og oppbygging av hele tekster.

Overordnet plasserer emnet seg innenfor humanistisk miljøforskning, og har som mål å demonstrere hvordan humanistiske fag og tverrfaglige tilnærminger kan bidra til en bedre forståelse av klima- og miljøspørsmål.

Interessert?

Les mer om emnet Klimafortellinger (KLIMA200) og hva de jobber med i Forskergruppen LINGCLIM: Klimadebattens språkbruk og tolkninger.

Spør gjerne om det er noe du lurer på!