Initiativ for bærekraftig læring

Høsten 2019 vedtok Utdanningsutvalget ved UiB planen Utdanning 2030. Her ble en rekke tiltak drøftet for å bringe kritisk tenkning rundt de globale bærekraftsmålene til utdanningstilbudet ved UiB. Blant forslagene i planen er at UiB skal utvikle en egen master i bærekraft og etableringen av Bærekraftskollegiet.

– Dette skal være en møteplass for alle som jobber med bærekraftsrelevant forskning og undervisning, utveksling av erfaringer, kunnskap og ideer rundt undervisning, og en felles arena der vi kan ta bærekraftsfokuset i undervisningen fra å være personlige initiativer til noe mer helhetlig, sier førsteamanuensis Katja Enberg fra Institutt for biovitenskap (BIO).

Hun er en av initiativtakerne til kollegiet samt kursansvarlig for det tverrfaglige SDG214-kurset, rettet mot bærekraftsmål 14, liv under vann.

Bærekraftskollegiet møtte første gang før sommeren, og planlegger å ha én samling i måneden. Første året blir brukt til å stadfeste arbeidsmåte og fokus, men kollegiet skal også organisere 1-2 møter per semester som er åpne for alle interesserte.

Støtte fra UiB-ledelsen

Bredden i dette initiativet understrekes av at alle UiBs fakulteter er representert i kollegiet. Denne tverrfaglige bredden har vakt begeistring også hos universitetsledelsen og rektoratet har gitt sin støtte til initiativet ved å tilby ressurser til kollegiets møter og ulike aktiviteter.

– Dette er et flott, kollegialt bottom-up initiativ som vi i rektoratet og Studieavdelingen (SA) kan fasilitere gjennom Studieavdelingen. Utover dette er Bærekraftskollegiet noe som fagmiljøene holder i og initiativtakerne bestemmer selv hvordan formen skal være, sier viserektor for globale relasjoner, Annelin Eriksen.

Tanken er at kollegiet skal ha en rådgivende funksjon for universitetets videre tilbud innen utdanning rettet mot bærekraft og bærekraftsmålene.

– Kollegiet kan for eksempel bli bedt om å gi en uttalelse til et nytt studieprogram. Vi kan diskutere hvordan UiB kan få til mer tverrfaglig utdanning. Samtidig skal dette ikke styres ovenfra, men er etablert som et levende organ som fungerer av seg selv gjennom engasjerte undervisere, sier Eriksen.

Verdien av læring

Noe av formålet med kollegiet er også en sentral tanke om verdien av læring i seg selv og at utdanning ikke er et produkt.

– Det å komme sammen og lære og ikke sitte på hver sin haug er et mål i seg selv, sier Enberg.

I løpet av høsten vil kollegiet diskutere hvordan bærekraftsmålene bedre kan innpasses i studiene ved UiB og se på hvordan alle undervisere som ønsker det kan delta.

– Vi vurderer å etablere elementer av et Faculty Learning Community, slik at de som slutter seg til dette også blir medlemmer i Bærekraftskollegiet, forklarer Enberg.

For å understreke utdanningsfokuset i kollegiet er det blitt diskutert om navnet bør inkludere «undervisning» eller «undervisere». Uansett navn, vil studentene også være sentrale partnere.

– Det er også viktig for oss å trekke studentene direkte inn som partnere i dette arbeidet. Her må vi diskutere hvordan vi skal gjøre dette, men vi ser for oss en åpen utlysning med påfølgende søknadsrunde, forteller Enberg.

Samordning og synergi

Flere av deltakerne er opptatt av muligheten for å lære på tvers av disipliner og unngå silotenkningen som preger akademia.

– Det er nyttig å vite om andre kolleger om underviser i bærekraftstemaer, uansett om det er rigget som eget kurs eller det er bærekraft som en integrert komponent i mer tradisjonelle fag og kurs, sier professor Berte-Elen R Konow ved Det juridiske fakultet.

– Gjennom kollegiet kan vi etablere kontakter og se muligheter for tverrfaglig samarbeid med andre fakultet og institutter som har andre innfallsvinkler til og kunnskap om bærekraftig undervisning enn eget fagområde, sier førsteamanuensis Bente Irminger ved Institutt for design.

Internasjonalt orientert

Det er også viktig for Bærekraftskollegiet å orientere seg i retning av andre prosjekt ved UiB, ikke minst internasjonalt.

– Det er viktig å bygge internasjonale relasjoner, slik som Arqus-nettverket som også jobber mye med bærekraftsmålene. Her har vi mulighet for samordning og synergi, sier ph.d.-kandidat Jakob Grandinved Institutt for geografi, som lenge har engasjert seg i utdanning rettet mot bærekraftsmålene, bl.a. gjennom UiB Collaboratory.

En slik samordning kan i neste omgang bidra til å utvikle en tverrfaglig SFU-søknad koblet til bærekraftsmålene.

– Jeg håper også at vi kan diskutere hvordan vi kan integrere bærekraftsdimensjonen i ulike aspekter av universitetets satsninger, for eksempel internasjonalisering, innovasjon og relevans for arbeidslivet, sier Grandin.