Jarle Eid

Universitetsstyret er det viktigste organet ved UiB. Dersom jeg blir valgt som medlem til styret fra gruppe A, vil jeg ta med mine erfaringer fra arbeidet ved grunnenhet, senter og fakultetsnivå. Jeg vil arbeide for at universitetsstyret skal anerkjenne og legge til rette for å utvikle fagmiljøenes autonomi, kompetanse og egenart. UiB er et internasjonalt orientert breddeuniversitet der vår styrke ligger i disiplinene, profesjonene og grunnmiljøene. Derfor er grunnmiljøenes behov for stabilitet og langsiktighet en forutsetning for å kunne etablere gode samarbeidsarenaer internt og med samfunnet rundt oss. Det er avgjørende at UiB fortsatt forblir et grunnforskningsuniversitet, samtidig som vi legger til rette for at kunnskap og kompetanse kommer til anvendelse gjennom utdanning, innovasjons- og klyngesamarbeid. 

Jeg er utdannet psykolog fra UiB. Etter ti år med klinikk og ulike psykologfaglige oppgaver kom jeg tilbake til UiB i 1996. Fra 2005 har jeg vært professor i Arbeids- og Organisasjonspsykologi med undervisning, veiledning og ulike eksternfinansierte forskningsprosjekter. På instituttnivå har jeg hatt emneansvar, ledet programutvalg og forskningsgruppe. I 2009 ble jeg valgt inn som prodekan var fra 2010-2017 dekan i to perioder ved Det psykologiske fakultetet.

I rollen som dekan la jeg vekt på å være tett på egen administrasjon, institutter og fagmiljø. Sammen med instituttledere, dekanat og administrasjon etablerte vi i 2014 «Studiekvalitetsprosjektet» der vi la til rette for at fagmiljøene fikk mulighet til å utvikle og fornye studieprogrammene på fakultetet. Gjennom å involvere fagmiljøene, tenke langsiktig og å ha en god forankring av prosessene i styret skapte vi rammer som engasjerte og gav grunnmiljøene økt handlingsrom. Nye studieprogram, årsenheter og bedre overgangsordninger førte til at flere studenter fullførte emner og grader. De økte fakultetsinntektene ble ført tilbake til grunnmiljøene i form av flere faste stillinger og det ble satt av fakultetsinterne midler som ble ført tilbake til utdanning og forskning.

Jeg mener at globale samfunnsutfordringer også innebærer nasjonale og lokale utfordringer for oss her ved UiB. Pandemien har vist hvor raskt og uventet en krise kan oppstå, men den har også vist at UiB er en organisasjon med solide fagmiljøer og ressurser. Jeg mener det blir viktig å legge til rette for å opprettholde inkluderende tverrfaglige møteplasser og samarbeidsarenaer. UiB har flere tverrfakultære initiativ og sentre som springer ut av samarbeid mellom sterke grunnmiljø. De siste årene har jeg prioritert å bidra til tverrfaglige initiativ som for eksempel gjennom etableringen av Alrek helseklynge, SLATE, Bergen Center for Brain Plasticity, Pandemisenteret og sist, men ikke minst, Senter for krisepsykologi, der jeg nå er senterleder.  

I høst ble jeg spurt om å være leder for søkekomiteen til rektorvalget. Dette sa jeg med glede ja til. Jeg er overbevist om at det er svært viktig at UiB fortsatt har valgt rektor og et levende universitetsdemokrati. Skulle jeg bli valgt til å representere gruppe A i universitetsstyret, vil jeg være en tydelig stemme fra de fast vitenskapelig ansatte i den neste styreperioden.