Når journalisten kontakter deg

Det er naturlig å bli nervøs når du blir kontaktet av en journalist. Som regel er de slett ikke ute etter å stille deg til veggs, men ønsker en kommentar til en aktuell hendelse eller mer kunnskap om ditt forskningsfelt.

Noter navn, medium og telefonnummer.

Forsikre deg om at du forstår hva det gjelder: Er det snakk om bakgrunnsinformasjon, en kort kommentar eller et lengre intervju? Still spørsmål!

Husk at media henvender seg til folk flest – du trenger som regel ikke ha doktorgrad i akkurat det de spør om for å gi et fullgodt svar. Hvis saken ligger klart utenfor ditt fagfelt, setter journalisten pris på å bli hjulpet videre.

Be om betenkningstid hvis du vil samle tankene og undersøke saken. Rådfør deg med en kollega eller Kommunikasjonsavdelingen hvis du er i tvil.

I enkle saker kan du be om å få ringe tilbake om 15-30 minutter. Husk at journalister oftest jobber under tidspress og mot en deadline.

I mer omfattende saker er det vanlig å avtale et møte så raskt som mulig. Ha forståelse for at media ikke kan vente hvis fagområdet ditt er brennaktuelt akkurat nå.

Ring alltid tilbake som avtalt, uansett om du velger å samarbeide med journalisten eller ikke.

Du kan be om å få se egne sitater og få korrigert vesentlige faktafeil og misforståelser. Avklar gjerne dette med journalisten i forkant av intervjuet.

Negative saker

Respekter at media har en vaktbikkjefunksjon i samfunnet, noe som kan bety kritisk søkelys på UiB eller din forskning. Ikke la deg friste til å skjule eller pynte på en negativ sak. Vær ærlig og ryddig, innrøm feil og dokumenter fakta i saken. Søk gjerne råd fra en kommunikasjonsrådgiver.

Vær Varsom-plakaten

Media har sine egne etiske regler i Vær Varsom-plakaten som gjelder både trykt presse, radio, fjernsyn og nettaviser. Her kan du lese om hva som regnes som god presseskikk når det gjelder premisser for intervjuer, bruk av sitatsjekk, korrigering av feil og en rekke andre tema.