Forskningsetiske retningslinjer

Anerkjente forskningsetiske normer er rettesnorer for etisk god og ansvarlig forskning, og kan knyttes til verdier eller prinsipper. De kan deles inn i tre områder: 

1. Normer for god vitenskapelig praksis: Normer som er knyttet til sannhetssøket i forskningen (akademisk frihet, selvstendighet og åpenhet) og regulerer forholdet mellom forskere. Formålet er å sikre en pålitelig kunnskapsutvikling. Vitenskapelig kunnskap oppstår ved at den enkelte bidrar med sine innsikter, basert på innsikter som er skaffet til veie av andre, og ved at forskningen blir underkastet kritisk prøving. Respekt for bidragene til andre, rett kreditering, kritikk og habilitet er derfor viktig. 

2. Ansvar for individ og grupper:  Normer som regulerer forholdet til individer, dyr og grupper som blir påvirket direkte eller indirekte av forskningen. Formålet er å sikre at forskningen kommer individene til gode, og hindre krenkelser av menneskerettighetene og annen skade. Dette formålet kan summeres opp i prinsippene respekt, gode konsekvenser og rettferdighet. 

3. Ansvar for bruk av kunnskapen i samfunn og miljø: Normer om forskningens overordnede samfunnsansvar, som implikasjoner for samfunnet, samfunnsrelevans, brukerinteresser og ansvaret til akademia for å opprettholde et velfungerende offentlig ordskifte. Formålet er å sikre at forskningen kommer samfunnet til gode og ikke medfører skade for enkeltmennesker, samfunnet og miljøet. Prinsippene respekt, gode konsekvenser og rettferdighet står derfor sentralt. Prinsipp om å være føre var og om bærekraft er relevante i vurderingen av mulige konsekvenser som forskningen kan få for enkeltmennesker, samfunnet og miljøet. 

Les mer på nettsidene til De nasjonale forskningsetiske komiteene.  

De generelle forskningsetiske retningslinjene er utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene, og handler om forskningsetiske prinsipper og hensyn.   

Prinsipper 

• Respekt: Personer som deltar i forskning, som informanter eller på annen måte, skal behandles med respekt.  
• Gode konsekvenser: Som forsker skal man etterstrebe at ens aktivitet har gode konsekvenser, og at mulige uheldige konsekvenser er akseptable.  
• Rettferdighet: Et hvert forskningsprosjekt skal være rettferdig utformet og utført.  
• Integritet: Forskeren plikter å følge anerkjente normer og å opptre ansvarlig, åpent og ærlig overfor kolleger og offentlighet   

Europeiske retningslinjer for forskningsintegritet  

Retningslinjene European Code of Conduct for Research Integrity er utarbeidet av All European Academies (ALLEA), og er en viktig ressurs for arbeidet med forskningsintegritet i Europa. De er innlemmet i Horizon Europe, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Article 19 Ethics), og er spesielt relevante for prosjekter som er tverrfaglige og internasjonale.  

De europeiske retningslinjene for forskningsintegritet supplerer den norske lovgivningen og de forskningsetiske retningslinjene på ulike områder. I Norge har vi tradisjoner og systemer for forskningsetikk og granskning av uredelighet.  Begrepet forskningsintegritet omfatter begge deler, og handler om praksiser og systemer som skal sikre integriteten i selve forskningen.  

Søknader om midler fra EU må derfor dekke både forskningsetikk og forskningsintegritet, slik det er formulert i disse retningslinjene. I Norge legger både Forskningsrådet og de regionale helseforetakene disse til grunn i finansiering av forskning.  

I tillegg til generelle retningslinjer har De forskningsetiske komiteene også laget fagspesifikke retningslinjer for ulike fagområder:  

• Medisin og helsefag
• Naturvitenskap og teknologi
• Samfunnsvitenskap og humaniora  
• Menneskelige levninger

Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (Forskningsetikkloven) ble vedtatt i 2017. Forskningsetikkloven gir regler for hvordan forskningsetisk arbeid skal organiseres og hvem som har ansvar. Innholdet i forskningsetikken, altså hva som er god vitenskapelig praksis, reguleres ikke. Dette ligger det til forskersamfunnet selv å avklare. 

Loven slår fast at den enkelte forsker og forskningsinstitusjon har ansvar for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.  

Universitetsstyret vedtok 10 etiske regler for Universitetet i Bergen i 2006. Reglene er basert på de etiske retningslinjene som er utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Komiteene har utarbeidet både generelle og fagspesifikke retningslinjer, som viser til internasjonale normer. Vitenskapelig arbeid ved Universitetet i Bergen skal respektere og følge disse retningslinjene.  

De etiske retningslinjene handler om:  

• Faglig frihet og ansvar 
• Kompetanse  
• Integritet og etterrettelighet  
• Faglig veiledningsansvar  
• Åpenhet  
• Prosjekter som vedrører flere  
• Flere forfattere  
• Interessekonflikter og upartiskhet  
• Konflikthåndtering 

Behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved UiB skal skje i tråd med retningslinjene vedtatt av universitetsstyret. Retningslinjene  tydeliggjør roller, ansvar og oppgaver knyttet til mottak av meldinger og behandling av saker om mulig vitenskapelig uredelighet ved UiB