Kulturjournalistikkens offentlighet

Kulturjournalistikkens offentlighet Differensiering og fellesskap i det kulturjournalistiske feltet er et tverrfaglig prosjekt som skal studere endringer i kulturjournalistikkens produksjonsvilkår, dens omfang og former med vekt på de formidlingsmessige utfordringer som følger av strukturendringer innen medie- og kulturindustri, den kommunikasjonsteknologiske utvikling og endringer i samtidskulturens kommunikative og estetiske konvensjoner. Kulturjournalistikkens sentrale rolle som formidler ¬- av verdier og vurderingskriterier, av begreper, perspektiver og forståelsesformer - og som arena, dvs. som en kulturell offentlighet for debatt og konflikt, for utforsking og vurdering av forskjell og likhet og for meningsdannelse mer allment, skal her gjøres til gjenstand for nærmere analyse. Dels skal dette gjøres gjennom en større og historisk anlagt kartlegging av kulturjournalistikkens arbeids- og rammevilkår i et utvalg norske aviser, i kombinasjon med tekstanalytiske studier av stoffkategorier, sjangere, henvendelses- og presentasjonsformer, mv.; dels gjennom en rekke empiriske delstudier av etablering og utvikling av kultur- journalistiske felt, av kunstkritikkens utvikling på ulike områder og av forholdet mellom journalistikk og vitenskap.

Prosjektet tar utgangspunkt i at en analyse av medienes selvrefleksjon og formidlingsformer, slik dette kommer til uttrykk i kulturjournalistikken, er et godt inntak til forståelse av dagens kultursituasjon og de særlige formidlingsproblemer som preger modere samfunn. En slik analyse vil også kunne kaste lys over vilkårene for at det kulturjournalistiske feltet skal kunne fungere som en kulturell offentlighet.

Prosjektets faglige hovedmål er å gi ny kunnskap om endringer i kulturjournalistikkens sjangrer og funksjoner - som formidler og som kulturell offentlighet sett i lys av endringer i kulturjournalistikkens rammevilkår; a) Endringer i etablerte forestillinger om kunst og kultur, herunder forskyvninger i forholdet mellom kunst og populærkultur, og mellom kulturvitenskapene og samfunnet; b) Strukturendringer innen medie- og kultursektoren, herunder framveksten av en ny medieindustri.

Prosjektet skal videre gi et bidrag til forståelsen av begrepet kulturell offentlighet. Prosjektet vil også styrke kompetansen og forskningsinteressen på feltet, både innen medie-, journalistikk og kulturforskningen, samt etablere en dialog med praksisfeltet både gjennom formidlingsaktivitet og gjennom dialog med kulturjournalistikkens utøvere.

Formidling: En antologi er planlagt utgitt i 2006.

Prosjektdeltakere og delprosjekter:

Knut Ove Arntzen, Institutt for kulturstudier, Seksjons for teatervitenskap, undersøker danse- og teaterkritikk i pressen.

Øystein Hauge, Kunsthøgskolen i Bergen, vil i prosjektet Kunstkritikkens kanter undersøke kunstkritikkens vilkår på 1990-tallet.

Karl Knapskog, Institutt for informasjons- og medievitenskap, har to delprosjekter. Det første er en redaksjonsstudie med fokus på utvalgte avisers kultursatsing. Det andre er en analyse av pressedekningen av konflikten i Festspillene i Bergen i 2004.

Leif Ove Larsen, Institutt for informasjons- og medievitenskap, har to delprosjekter. Det første er en innholdsanalyse som skal belyse sentrale utviklingslinjer i kulturdekningen i pressen siden 1960-tallet. Det andre er en sjangerstudie av kulturreportasjen i moderne kulturjournalistikk.

Peter Larsen, Institutt for informasjons- og medievitenskap, bidrar med prosjektet Musikkritikkens modellesere: En historisk studie.

Eivind Tjønneland, Nordisk institutt, bidrar med prosjektet Kulturjournalistikken i offentligheten: teorier og begrepsutvikling med utgangspunkt i 1700-tallets litteraturkritikk.

Hans Weisethaunet, Instituttleder, Institutt for musikkvitenskap UiO - undersøker musikkritikkens endrede selvforståelse siden 1960.