Styrker utdanningssamarbeidet

- Vi har mye ekspertise hver for oss. Når vi klarer å kombinere lærekrefter og laboratorieressurser, tror jeg dette samarbeidet blir veldig bra, sier kommandør og sjef for Sjøkrigsskolen, Jon Ivar Kjellin.

Til høsten skal utdanningsinstitusjonene og Universitetet i Bergen ta i mot de første studentene til studieprogrammet i havteknologi. Den femårige integrerte masteren gir sivilingeniør-kompetanse.

- Dette er utrolig spenndende. Vi klarer å se fagene i en sammenheng. Dette blir et kreativt miljø som garantert fører til innovasjon. Dette er bare starten, mener Kjellin.

Fredag var Kjellin og andre sentrale ledere i Sjøforsvaret på besøk på Høgskulen på Vestlandet og Marineholmen. Hovedfokus var den marine aktiviteten i regionen.

Satsingsområde

Bakteppet for samarbeidet er den nasjonale strategien for å øke den marine verdiskapingen. Den marine verdiskapingen er i 2050 estimert til å kunne være i overkant av 500 milliarder kroner.

På Kronstad fikk gruppen se det nye bølgebassenget. Her kan studenter og forskningsmiljøene teste ut ideer gjennom modellforsøk. Dette er vanligvis kostbart. Men:

- Her åpner samarbeidsavtalen for at dette skal gjøres til selvkost, sier Nils-Ottar Antonsen, instituttleder ved Institutt for maskin -og marinfag, Høgskolen på Vestlandet (HVL).

Tilsvarende skal fasiliteter ved Sjøkrigsskolen kunne knyttes opp mot mastergrad-prosjekter. Også forsknings- og utviklingsbedriftene i regionen er knyttet til dette gjennom GCE Subsea-klyngen.

Går dypere

Sjøforsvaret er også veldig interessert i utviklingen av Norsk havlaboratorium på Marineholmen. Samtidig som det foregår mange forskningsprosjekter knyttet til dyphav, må det utvikles mer og bedre teknisk utstyr.

Professor Peter Haugan forklarte hvor sentrale de selvgående undervannsdronene og den såkalt glider-teknologi er for å gjøre framskritt.

Det er nasjonale forventinger til at kostbare teknologiinvesteringer skal komme mange miljøer til gode.