Erfaringer fra UiBs mest unike studietilbud SDG 200

1. mai 2022 la Statsraad Lehmkuhl fra kai i Valparaíso, Chile. Ombord var 86 spente studenter fordelt på 15 utdanningsinstitusjoner, 13 nasjonaliteter og 62 ulike studieprogram. Felles for alle studentene om bord var et ønske om å lære mer om bærekraft, og gjennom det tverrfaglige emnet SDG 200 Hav-klima-samfunn skulle studentene bruke de neste fire månedene på nettopp det. I tillegg til et spennende læringsutbytte skulle studentene også seile, bo og leve sammen på den over 100 år gamle seilskuten.   

Korona, sjøsyke og et flytende klasserom 

Allerede før Statsraad Lehmkuhl satte seil fra Valparaíso hadde det vært en lang reise og utallige skjema som måtte fylles ut. Med en pandemi fortsatt hengende over seg, ble flere skjemaer og testing, et ekstra hinder som måtte forseres før reisen kunne starte. Emneansvarlig og professor i biologi, Katja Enberg, var både spent og nervøs før avreise. 

-    Spenningen var stor da ombordstigningen startet. En etter en fremviste de sine tester og heldigvis fikk alle være med. Etter ombordstigning støtte vi raskt på en annen utfordring. Vi startet seilasen med en god og kraftig middag og alle var glade og fornøyde, men så tok det ikke lang tid før sjøsyke satte inn hos flere, sa Enberg. 

Sjøsyke, røff sjø, og studenter som skulle lære å være mannskap på Statsraaden, samtidig som de skulle studere, ga en tøff start på emnet forteller Ronja Rogerdatter Athammer som studerer Havbruk ved Universitet i Bergen (UiB).

-    Vi ble delt inn tre grupper som hadde fire timer på vakt og åtte timer fri, fire timer på vakt og åtte timer fri. I begynnelsen var det mye å lære om bare det å seile Statsraaden. Vi skulle ikke bare heise seil og lære å styre, vi skulle også vaske, rydde og passe på. Når vi ikke var på vakt, hadde vi to timer undervisning hver dag og resten var fritid. Sjøsyke, å lære å seile og redusert søvn gjorde også at hjernekapasiteten var mindre enn vanlig, forteller Athammer. 

Photo:

Katja Enberg

Et undervisningsrom i konstant bevegelse førte også til at planlagt undervisning måtte legges om, og tilpasses de faktiske forholdene på skipet. Undervisning ble flyttet opp på dekk når været tillot det, og noen ganger måtte de også flytte rundt på dekk midt i undervisningen, for å gi plass til studentene som seilte skipet. Professor Jarle Eid ved Institutt for samfunnspsykologi forteller at studenter og undervisere viste stor fleksibilitet og tilpasningsdyktighet.

-    Både studenter og undervisere viste stor tilpasningsdyktige og fleksibilitet. Forholdene gjorde også at vi måtte være kreative i måten vi kombinerte læringsutbytte og undervisning. Vi hadde f.eks. ikke internett og undervisningsopplegget måtte kunne gjentas tre ganger for å tilpasse oss vaktbyttene, forteller Eid. 

Photo:

Katja Enberg

Tverrfaglighet og gruppeundervisning 

Et viktig premiss for SDG 200 emnet var tverrfaglig læring, og at studenter fra ulike fagretninger skulle lære av hverandre. All læringsaktivitet foregikk på engelsk, gruppene ble satt sammen mest mulig tverrfaglig og oppgavene som skulle løses var både teoretiske og kreative. Simon Hole som studerer profesjonsstudiet i psykologi og gruppen han var en del løste en av oppgavene ved å lage en David Attenborough-esk dokumenter. 

-    Vi fikk den siste IPCC rapporten som utgangspunkt for et filmprosjekt. Vi bestemte oss for å se på skipet som et marint økosystem og bruke oss selv som eksempel på endringene som skjer i verden rundt oss, forteller Hole.  

Anna Lisa Garmann Klare som studerer juss ved UiB trekker også frem tverrfaglighet og muligheten til å lære fra hverandre som uvurderlige erfaringer.

-    Vi hadde mye biologi i begynnelsen og da var det kjekt å kunne lære av de andre på gruppen. Seinere da det var juss som var på agendaen, var det kjekt at jeg kunne lære de andre om det. Selv om en av oss viste mer om et tema en de andre og lærte vekk, deltok vi alle i diskusjonene og brakte med oss ulike perspektiv for å belyse et tema, sa Garmann Klare.  

Professor Jarle Eid trekker også frem de utenomfaglige opplevelse som viktig for studentene. 

-    Jeg har allerede nevnt tilpasningsdyktighet, men også lederegenskaper, gruppeforståelse og hvordan snakke om eget fag slik at andre forstår, er viktige erfaringer studentene sitter igjen med. Også må en ikke glemme at seilasen i seg selv er en stor erfaring. Dette understrekes blant annet ved at den norske marinen bruker seiling med Statsraaden årlig for å trene sine kadetter, sa Eid. 

Bærekraft har fått en ny betydning

For studentene som deltok på SDG 200 emnet er det ikke tvil om at utbyttet har vært stort og opplevelse mange. På et tidspunkt, i beste murphy's law-ånd fikk de også selv kjenne en av konsekvensen, mangle på rent vann, selv. Simon Hole forteller: 

-    På et tidspunkt fikk vi et utbrudd av korona og omgangssyke på samme tid. I tillegg, fordi vi sto i ro utenfor Fiji klarte ikke Statsraaden å produsere rent vann, så vi måtte rasjonere med vannet om bord og fikk ikke dusje. For å toppe det hele var det utfordringer med toaletter så vi hadde bare et toalett på det tidspunktet. 

I tillegg til en rekke opplevelser som i dag fremkaller både latter og hoderisting, sitter studentene igjen med en klare, om enn, ulik formening og oppfatning av hva bærekraft er. For Ronja Rogerdatter Athammer var det forståelsen av at eget fag bare en del av en stor helhet som ga henne ny innsikt.  

-    Det å forstå at store komplekse tema som bærekraft har mange dimensjoner også utenfor det vi studerer til daglig er på en måte innlysende, men også viktig å ta innover seg. SDG 200 har vist meg at bærekraft har mange dimensjoner og at eget fag ikke nødvendigvis er det viktigste, det er veldig sitasjonsavhengig. 

For Simon Hole handler det om å finne de små problemene en kan løse. 

-    Jeg kom om bord uten en særlig forståelse for hvor store problemene er. En hører mye om det, men ofte er det lite konkret. Det er lett å føle seg liten og at det ikke er noe noen kan gjøre. Etter hvert som vi snakket sammen og lærte mer, økte forståelsen av at bærekraft handler om små og store problemer. De små problemene kan alle jobbe med, og så må vi legge press på beslutningstagere for å løse de store. 

For jusstudent Anna Lisa Garmann Klare har SDG 200 ført til et ønske om juss hav og bærekraft. 

-    Før jeg reiste føltes bærekraft nesten som noe woke, noe som brukes for å selge ting. Etter besøkt mennesker som lever i klimautsatte områder og etter å ha lært mer, har jeg fått en økt forståelse for ansvaret vi har. Emnet og opplevelsene mine har ført til at jeg har valgt å studere havjuss og alle de spennede problemstillingen som finnes der.

For emneansvarlig Katja Enberg er studentenes refleksjon rundt bærekraft en viktig pekepinn på at emnet har vært vellykket. 

-    Jeg opplevde at på dette kurset håpet mange av studentene å få en slags verktøykasse for hvordan leve bærekraftig. For oss har tanken hele tiden vært at emnet skal bidra til at en lærer å finne relevant informasjon, evaluere den informasjonen kritisk og bruke den informasjonen en har, til slutt til å kunne bidra til bærekraftsløsninger selv. Ut ifra de refleksjonene vi har hørt i dag, så vil jeg si at vi har lykkes med det.