Satsing på innovasjon gir resultater ved Det medisinske fakultet

"UiB-idé" er et nytt innovasjonsprogram som gir ansatte og studenter muligheten til å søke om økonomisk støtte til gode innovasjonsideer. 

Nå er det klart at tre av de fire ansatt-prosjektene som er plukket ut til å motta støtte, kommer fra Det medisinske fakultet. Juryen har bestått av eksterne eksperter som har vurdert prosjekter på tvers av alle instituttene ved universitetet. 

– Dette er en veldig gledelig tildeling som er uttrykk for en innovasjonsaktivitet på fakultetet som vi ønsker å stimulere videre, sier prodekan for innovasjon Helge Ræder. 

UiB-idé ble startet opp for første gang i år, og har allerede hatt en svært positiv effekt, ifølge innovasjonsrådgiver Andreas Westermoen. 

– Ideer vi ikke visste om, kom plutselig fram når dette programmet ble lansert. Det har gitt en god bieffekt i å gjøre innovasjonspotensialet mer synlig, sier rådgiveren. 

Det har de siste årene blitt lagt ned en målrettet innsats for å øke innovasjonsaktiviteten ved det medisinske fakultet. Dette har blant annet bidratt til opprettelsen av Alrek helseklynge og det nye inkubatorbygget ved Haukeland universitetssjukehus. Søkerne har også fått veiledning av dedikerte innovasjonsrådgivere ved fakultetet underveis i prosessen. 

– Fakultetsledelsen har vært flinke til å lage en god handlingsplan for innovasjon og til å prioritere ressurser i administrasjonen til å støtte innovasjon. Det gjør at medisinsk fakultet ligger noen skritt foran de andre når det gjelder hvordan man gjør prosjekter fra akademia interessante for industrien og markedet, sier Westermoen. 

Følgende prosjekt ved medisinsk fakultet har fått støtte:  
 

• Emmet McCormack / Pascal Gelebart  “Development of innovative immunotherapy for Acute Myeloid Leukemia (AML).” 350.000 kr. 

CAR-T-behandling mot blodkreft er en ny og effektiv immunterapi, men foreløpig med store bivirkninger for pasienten. Prosjektet “Development of innovative immunotherapy for "Acute Myeloid Leukemia (AML)” har som mål å redusere bivirkningene gjennom å utvikle nye CAR T-celler som kun angriper et bestemt kreftspesifikt antigen uten å skade de friske cellene.

Innovasjon: Gjennom UiB idé, vil søkerne utvikle et CAR T-cellesystemet og demonstrere dets evne til å drepe kreftceller og samtidig spare de friske cellene i en musedyremodell. Forskerne er de første til å innlemme dette nye kreftcellespesifikke antigenet, som de oppdaget gjennom egen forskning. Oppfinnelsen kan potensielt ha stor betydning for fremtidige CAR-T-kreftbehandlinger, i betydning redusert risiko eller bedre prognoser. 

Prosjektet er anbefalt av komiteen bl.a på grunn av dets potensielt banebrytende tilnærming og store samfunnsverdi. 

• Hrvoje Miletic “A New Immunotherapy for treatment of brain tumors” 500.000 kr. 

Glioblastom er den vanligste og mest aggressive formen for hjernekreft og en av de kreftsykdommene som er aller vanskeligst å behandle. Vanlig kreftbehandling som cellegift og stråling fungerer dårlig på glioblastom og dødeligheten er dermed høy. Prosjektet har som mål å utvikle en ny immunterapi for behandling av hjernekreft. 

Det vil øke prognosene for overlevelse og overføringsverdien til andre kreftbehandlinger vurderes som høy. 

Prosjektet er anbefalt av komiteen bl.a på grunn av en banebrytende tilnærming og et stort medisinsk og kommersielt potensial. 

• Hans Steinsland “Communication system for ingestible specimen collection device”. 218.400 kr. 

Diagnostiske prøver fra tynntarmen oppnås vanligvis ved endoskopi under generell anestesi, hvor man fører et rør med elektrisk lys og speilanordning gjennom pasientens munn. Prosjektet “Communication System for Ingestible Specimen Collection Device” har som mål å utvikle en alternativ metode for å hente ut prøver fra tarmsystemet, basert på en pille-lignende kapsel. 

Gjennom UiB idé vil søkerne utvikle en prototype for et trådløst kommunikasjonssystem mellom kapselen (utviklet gjennom tidligere iterasjoner) og en ekstern bærbar mottaker for å muliggjøre kommunikasjon med enheten når den beveger seg gjennom tarmene.

Selv om det er uklart i hvilken grad den foreslåtte metoden vil erstatte endoskopiske prosedyrer, kan den potensielt øke kvaliteten i gastrointestinale undersøkelser. Metoden vil også kunne redusere ubehag og ressursbruk knyttet til tarmprøver, og generelt forbedre forståelse av tarmhelse.

Prosjektet er anbefalt av komiteen bl.a på grunn av potensielt store fordeler for lege og pasient ved den nye metoden. De vektlegger videre søkernes evne til å produsere resultater gjennom egen oppfinnsomhet og disiplinert budsjetthåndtering. 

Les mer om saken i På Høyden.