Fra kunnskap til løsninger

Alrek helseklynge. Alrek helseklynge en kunnskapsklynge, men også en innovasjonsklynge, og byggetrinn 4 vil inkludere store arealer til innovasjon. Tjenesteinnovasjon innen helsevesenet og "e-helse" er viktige innovasjonsområder som ligger naturlig innenfor Alrek.

Eitri medisinske inkubator (EitriLab). Senteret er et samarbeid mellom UiB, Helse Bergen og VIS, og fokuserer på utvikling av kommersialiserbare ideer og spin-out bedrifter. Her er det bedriftsinkubator, utviklingslaber og støttetjenester. 

ForHelse Senter for forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen digitale psykiske helsetjenester. Senteret er et samarbeid mellom UiB, Helse Bergen og flere andre institusjoner. Hovedmålet til senteret er å utvide bruken og effekten av digitale intervensjoner for mental helse. 

VIS ideutviklingsløp

VIS er UiBs teknologioverføringskontor (TTO) som jobber med kommersialisering av lovende ideer, og har også viktig funksjon som bedriftsinkubator og entreprenør-hub for Vestlandet. VIS er den viktigste partneren for deg som har en ide med potentiale til å bli noe stort.Veien fra ide til suksess kan være lang, og det typiske utviklingsløpet gjennom VIS går gjennom en prosess med flere stadier.

Første steg er å melde inn ideen og få den definert gjennom en DOFI (Declaration of Innovation). Dette gir forretningsutviklerne hos VIS nok informasjon til at man kan sette i gang første vurderinger av markedspotensiale og nyhet/patenterbarhet. Dersom ideen får grønt lys går den videre til patentering og til søknad om kommersialiseringsmidler. Senere i prosessen vil det ofte være naturlig å skille ideen ut som en egen bedrift og søke privat finansiering.

Hva kan innovasjonsrådgiver hjelpe med?

Det medisinske fakultet har en egen innovasjonsrådgiver: Andreas Westermoen. Våre forskere kan få hjelp blant annet med: 

• DOFI-prosessen (definere og dokumentere ideene)
• enkle patentsøk og vurdering av patenterbarhet og "inventive ste"’
• utforming av innovasjonsprosjekt og IP-klausuler i samarbeidsprosjekt
• tips til pitching av prosjekter og utforming av forretningsplaner
• kursing i for eksempel IPR og ulik innovasjonsmetodikk

Ulike typer innovasjon

Innovasjon = kommersialisering? Eller mer?

Googler man "innovasjon" får man en jungel av ulike tilnærminger. Grovt sett kan vi sortere i to kategorier:

• "hard innovation" som er egnet for patentering og kommersialisering i privat sektor (les: grundervirksomhet). Typisk nye produkter, design, produksjonsprosesser som kan defineres, avgrenses og selges.
• "soft innovation" som ikke er direkte kommersialiserbar. Eksempelvis bedre rutiner i helsetjenester, nye undervisningsformer og sosiale innovasjoner. Relevant for offentlig sektor og store samfunnsutfordringer. Henger ofte sammen med "hardere" innovasjoner.

Det medisinske fakultet opererer med en vid forståelse av innovasjon som prosessen med å gjøre kunnskap og ideer om til fungerende nye og bedre løsninger (det vil si "realisere impact"). Dette inkluderer både "hard" og "myk" innovasjon (for eksempel i UiBs eget tjenesteinnovasjonsprogram).

Forskningsrådet, EIC, Innovasjon Norge og mange andre bruker en mer snever definisjon som fokuserer på kommersialisering og entreprenørskap, det vi kaller "hard" innovasjon. Dette gjelder for eksempel for definisjonen av Innovasjonsprosjekter og R&I activities.

Det medisinske fakultet og UiB er opptatt av at forskningen skal være med å forme og forbedre samfunnet. Patentering og kommersialisering er gode lokomotiver for å få de gode løsningene ut i verden, men ikke den eneste måten å sette spor på. Har du en god ide som kan hjelpe samfunnet men ikke har direkte kommersielt potensiale, så meld den inn til oss like fullt.

Responsible innovation, Sustainable innovation, Open innovation

Disse er tverrgående tankesett som gjelder for alle typer innovasjon, og er også retningslinjer for EU politikk.

Responsible innovation handler om at nye løsninger må være bærekraftige ikke bare økonomisk men også samfunnsmessig. I praksis handler dette mye om å inkludere stakeholders i prosessen. Sustainable innovation er delen av Responsible innovation som fokuserer på på økologisk impact.

Åpen innovasjon går ut på å dele ideer på tvers av organisasjoner og siloer for å kombinere disse til enda bedre ideer. I praksis går dette mye ut på å oppfordre industrien til å dele kunnskap med konkurrentene for eksempel gjennom kunnskapsklynger og samarbeidsprosjekter. For akademikere merkes dette fokuset bl.a. på fokus på tverrfaglighet og krav om samarbeidspartnere i prosjekter.

DOFI-ordningen

DOFI betyr Disclosure of Invention, eller litt bredere "Declaration of Innovation". Dette er et signert dokument som beskriver en ide og hvem som eier ideen. Dette er ikke et patent og er ikke designet for å sikre rettigheter, men som utgangspunkt for å kartlegge patenterbarhet og kommersialt potensiale.

Ved å melde inn en DOFI til fakultetet setter man i gang støtteapparatet og den formelle prosessen. Hensikten med DOFI er ikke å lage tellekanter, men å formelt definere ideen tilstrekkelig godt til at man kan vurdere eierskap, kommersielt potensiale og patenterbarhet. DOFI må derfor beskrive:

• hvilke(t) problem ideen er en løsning på
• hva som skiller ideen fra "closest existing solution"
• hvem som har bidratt til det innovative/kreative med ideen

DOFI meldes inn online via et enkelt skjema. Kopi av skjemaet går automatisk til instituttleder og til fakultetsadministrasjonen, som så sender videre til VIS.

Bør jeg patentere ideen?

Patenter er et svært viktig verktøy for å realisere utvikling og gjøre prosjekter økonomisk bærekraftige. Innen fagfelt som medisinsk teknologi og farmasi er klinisk testing og godkjenning svært ressurskrevende og i praksis umulig å finansiere uten at man har sikret IPR. En genial ide som deles ut «gratis» kan føre til at ingen vil ta risikoen med å være den første til å utvikle den. En IP-lisens gir derimot er klart insentiv for å kommersialisere og oppskalere raskest mulig før den utløper.

Patentering krever imidlertid tre ting:

• Ideen må ha kommersielt potensiale som kan realiseres innen 20 år. Hvis ikke det er penger å tjene er det ikke verdt kostnaden med å patentere.
• Ideen må ha klar "innovasjonshøyde", det vil si vurderes (av patenteksaminator) som å ikke være "opplagt i lys av eksisterende kunnskap". Å definere nøyaktig hva som er det innovative i patentsøknaden er både viktig og vanskelig og krever vanligvis hjelp av en patentadvokat.
• Eierskap/oppfinnerskap må være avklart når patentet søkes. Feil her kan føre til at hele patentet blir ugyldig for eksempel i USA.

Hem eier ideene?

Les UiB’s reglement her

Alle som bidrar kreativt til den nye ideen er (med)oppfinnere. På prosjekter med flere partnere kan det være vanskelig å definere hvem som har "bidratt nok", og lovverket varierer mellom ulike land. Det finnes noen gode guidelines f.eks fra EU og man kan spørre innovasjonsrådgiverne, VIS og FIA om råd, men til syvende og siste er spørsmålet om det er noen som potensielt kan gå til sak og vinne.

Arbeidstakeroppfinnelsesloven  gjør at UiB i prinsippet eier 100% av IP-rettighetene til forskernes oppfinnelser, men rettighetene tilbakeføres slik at oppfinner får 33%, VIS 33% og UiB 33%. Dersom noen av oppfinnerne har flere arbeidsgivere (for eksempel HUS/UiB) må partene bli enige om hvordan IP-rettighetene skal fordeles. Noen ganger vil det være tydelig at innovasjonen er knyttet til det ene arbeidsforholdet, men slike saker vurderes individuelt. Er du medoppfinner på en patent som files via an annen partner/TOO, så kontakt innovasjonsrådgiverne eller FIAs innovasjonsavdeling for å sikre at du har en gyldig avtale som beskytter dine/UiB's rettigheter.

Hvordan komme i gang?

Hos oss begynner det vanligvis med et gjennombrudd i forskningen som gir en ide. Den formelle prosessen begynner normalt med en innmelding av DOFI som starter kommersialiseringsløpet gjennom VIS. Man kan også søke kommersialiseringsmidler direkte (f.eks STUD-ENT for studenter), men da anbefaler vi å involvere VIS eller tilsvarende.

Når bør jeg starte egen bedrift?

Ideer kan utvikles initielt som kommersialiseringsprosjekter, men må spinnes ut som egen bedrift for å kunne hente inn private investeringer eller starte direkte kommersiell aktivitet. Hva som er rett tidspunkt kommer veldig an på forretningsideen og bør diskuteres med forretningsutviklerne hos VIS.

Man kan starte og eie en bedrift uten å være ansatt i den eller måtte si opp UiB-stillingen sin. 

Overgangen fra prosjekt til bedrift er hovedfokuset for det nye innovasjonssenteret og inkubatoraktiviteten (link).

Hvordan blir jeg en god innovatør?

Forskning og innovasjon har mange likhetstrekk; mest sannsynlig er du allerede en god innovatør! Man kan lære seg gode teknikker og verktøy men det viktigste er viljen til å ta forskningen videre fra fagfellediskusjonene og ut i samfunnet - til pasienter, fastleger, app-utviklere og helsepolitikere.

Hvordan blir jeg en god gründer?

Vårt beste tips er: bli med i et inkubatorprogram (f.eks den nye helse-inkubatoren) og lær av andre.

Noen av våre innovasjonsbedrifter, drevet av forskere ansatt hos oss. Trykk på navnet for mer informasjon (lenker til eksternt innhold).

• BerGenBio 
• Holberg EEG
• Cytovation
• Alden Cancer Therapy
• Pluvia 
• NordicNeuroLab
• Bevital
• Nobesita
• Kinn Therapeutics

Vi jobber også for å motivere og legge til rette for studenter som er interessert i å jobbe med innovasjonsprosjekter. Les gjerne mer på vår dedikerte side om studentinnovasjon.