Mot en ny fremtid innen styrt vevsbygging og regenerasjon
Med utgangspunkt i et langvarig samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus, arbeider Kamal Mustafa, Cecilie Gjerde og teamet i forskningsgruppen Styrt vevsbygging og regenerasjon med initiativet SFI PRIME. Målet er å revolusjonere metoder for å reparere skadet vev ved å bruke stamceller til å skape nytt bein- og hudvev.
Hovedinnhold
– Det finnes mange uhelbredelige sykdommer og skader som vi ikke kan kurere med de tilgjengelige behandlingene, sier professor Kamal Mustafa ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen.
Han snakker om skader, sykdommer og aldring som skader vev, som for eksempel bein og hud, på måter som ikke lar seg reparere. I dag behandler man slike skader ved transplantasjon av bein eller hud, men dette er en både komplisert og inngripende metode. I de fleste tilfeller hentes bein- eller hudvev fra andre deler av pasientens egen kropp, og dette medfører både arr og gir høy risiko for infeksjoner.
Derfor ønsker forskerne nå å finne bedre måter å regenerere vev på. Det er blitt gjort store fremskritt er innen såkalt regenerativ medisin, der nytt vev skapes ved bruk av pasientens egne stamceller:
– Regenerativ medisin er en veldig lovende tilnærming nå, bekrefter Mustafa.
De har også gjort egne kliniske studier med lovende resultater:
– Vi har allerede lykkes med å lage nytt bein fra stamceller ved universitetets tannklinikk i samarbeid med sykehuset. Klinikerne ved det nasjonale brannskadesenteret på Haukeland Universitetssykehus, som jobber med brannskadde pasienter, har også sett potensialet i denne tilnærmingen for sine pasienter, forteller professoren.
Vil lage nytt vev av stamceller
Målet med den nye behandlingen er å regenerere menneskelig vev ved å bruke stamceller gjennom bioprinting-teknologi. Først lages det en "kopi" av det manglende vevet ved hjelp av 3D-teknologi. Denne kopien eller "stillaset" er laget av et biomateriale som enten inneholder pasientens egne stamceller, eventuelt så tilsettes stamcellene i etterkant – og vips, nytt skreddersydd vev formes.
Mustafa har nå søkt Norges forskningsråd om midler til et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) til å videreutvikle denne typen behandling.
Håpet er å utvikle en ny behandling som kan tas i bruk av klinikere over hele verden, og som vil bidra til å spare tid, penger og redusere belastningen for pasientene:
– Dette vil også gjøre behandling tilgjengelig for flere pasienter enn i dag, siden dette vil kreve mindre tid per pasient for sykehusene, sier Mustafa.
Skal bruke stamceller fra donorer
I forsøkene de har gjennomført så langt, har forskerne brukt pasientenes egne stamceller. Dette er imidlertid både tidkrevende og kostbart.
Mustafa og teamet ønsker å opprette en biobank som inneholder stamceller fra donorer, som lettere kan benyttes til å bygge opp nytt vev. Den første utfordringen er å bevise at donorens stamceller kan brukes uten at pasientens immunsystem avviser vevet:
– Noen prekliniske studier har vist at dette er mulig. Teoretisk vet vi at det lar seg gjøre, men vi må bevise det, forklarer Mustafa.
I første fase av de kliniske studiene vil de teste dette med et begrenset antall pasienter. I løpet av de neste årene håper de å utvide og rekruttere flere pasienter. I fase 2 vil de inkludere flere pasienter, og til slutt vil de kliniske enhetene ved Universitetet i Bergen og norske sykehus kunne bruke dette som en standard klinisk praksis.
Om åtte år kan denne praksisen være integrert i klinikkene i alle helseregioner i Norge
En annen stor utfordring er å finne det optimale biomaterialet for hver type vev som skal utvikles.
For å få dette til, trenger de et nært samarbeid med industrien og andre partnere. Mustafa har allerede etablert et konsortium:
– En europeisk biobank i Tyskland vil bli gjort tilgjengelig for å støtte opprettelsen av den norske nasjonale stamcellebiobanken. Denne aktiviteten vil bli ledet av Universitetet i Bergen og Helse Bergen, og det foreslåtte SFI-prosjektet vil støtte forskningspartnernes bidrag til kvalitetskontroll av biobanken, slik at den kan brukes til stamcelleproduksjon ved Haukeland Universitetssykehus, sier Mustafa.
Ocean TuniCell i Norge, med støtte fra verdensledende internasjonale selskaper, er også klare til å delta i utviklingen av de optimale stillasmaterialene, som deretter skal testes i kliniske studier.
Hvis alt går etter planen, vil dette revolusjonere feltet, mener Mustafa:
– Om åtte år vil denne praksisen være integrert i klinikkene i alle helseregioner i Norge, med Haukeland Universitetssykehus som nasjonalt senter og fabrikk for stamceller gjennom den nasjonale biobanken.
Forskningsgruppen Styrt vevsbygging og regenerasjon og teamet bak SFI-søknaden. Foran: Kamal Mustafa og Cecilie Gjerde.
