Historien viktig for å forstå Kina i dag

Den nye boken, «Møter med Kina: Norsk diplomati, handel og misjon 1890-1937» (Fagbokforlaget), ble lansert på Litteraturhuset i Bergen på Kinas nasjonaldag – 1. oktober.

– Boken har to hovedtematikker. Den ene er norsk migrasjon til Kina. Den andre er historie for å forstå mennesker gjennom alle tider, men å se den samme historien bli fortolket ulikt i ulike kontekster. Gjennom disse to tematikkene ønsker vi å nå både allmennheten og våre fagfeller, sier historieprofessor Camilla Brautaset fra Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved Universitetet i Bergen (UiB).

I universitetsstyremøtet 12. april 2018 vedtok UiB som første norske universitet en egen handlingsplan for Kina. For å følge opp det praktiske arbeidet med planen ble det utpekt et kompetanseutvalg på Kina, som ledes av Brautaset. Utvalget rapporterer direkte til viserektor for globale relasjoner, professor Annelin Eriksen.

• Les om UiBs handlingsplan for Kina.

Forbudt kjærlighet i Kina

Boken er resultatet av et mangeårig forskningsprosjekt, støttet av Norges forskningsråd. Etter hvert som prosjektet utviklet seg, bestemte Brautaset og hennes medforskere seg for å gi ut en bok som ikke kun appellerte til fagfeller – eller andre i akademia – men også til alle som er interessert i Kina og opptatt av Norges relasjoner til Midtens rike.

– Gjennom prosjektet ville vi utvikle og utfordre oss selv som fagpersoner. Selv skrev jeg doktorgrad basert på norske tall og fiskeri fra 1800-tallet. I prosjektet – og boken – skriver jeg derimot om forbudt kjærlighet i en misjonsorganisasjon, forteller hun og legger til at hun også har skrevet om andre temaer – som tran, diplomati og skipsfart – i boken.

– Arbeidet med boken har vært faglig formende for alle oss som har vært involvert og vært med på å utvide repertoaret vårt som forskere.

Selv syns hun det var spesielt spennende å sammenlikne hvordan ordskiftet om Kina har endret seg i Norge i løpet av det siste århundret.

– Nå har jeg selvsagt ikke lest alt som sto i norske aviser for 100 år siden, men det synes å ha vært et større ønske om å forstå Kina for 100 år siden. På en måte kan vi si at ordskiftet som har vært, bl.a. etter Nobels fredspris i 2010, har drag av den gamle, orientalske despotismen. Forestillingen av «den fremmede» som noe irrasjonelt, sier historieprofessoren.

Under arbeidet med prosjektet – og boken – gjorde Brautaset og kollegene også interessante funn, som bidrar til at norsk migrasjonshistorie må ses med nye briller.

– Vår rolle som forskere er ikke å forsvare eller fordømme, men å forstå de menneskene som dro til Kina og kom tilbake. Forskningen vår viser da også at norsk migrasjon var mer kompleks og nyansert enn vi tror. Bildet av den fattige, hardtarbeidende bonden som slo seg ned i Amerika må utvides til å omfatte de vi skriver om, både i Kina og andre deler av verden: misjonærer, diplomater, sjømenn, kvinner og barn som emigranter, slår hun fast.

London-opphold vekket Kina-interessen

Det var under et par forskningsopphold i London rundt årtusenskiftet at Brautaset ble nysgjerrig på Kina, som i voksende grad var blitt et diskusjonstema blant hennes fagfeller internasjonalt.

– Vestens forhold til Kina er en tematikk der det lenge har pågått brede og heftige faglige debatter internasjonalt. Samtidig er det jo en samtidskontekst der Kina i voksende grad er viktig og der det å forstå Kina er viktig. Og historie er spesielt relevant for å forstå Kina i dag, sier historieforskeren, som selv altså ble interessert i å se på Norges Kina-historie – som hittil har vært relativt ukjent for de fleste.

– Kina var en viktig del av den faglige agendaen internasjonalt mens jeg bodde i London. Da jeg kom tilbake til Bergen, merket jeg at det var stor etterspørsel etter Kinakunnskap i Norge. Med min bakgrunn fra økonomisk historie begynte jeg derfor å se på hvordan vi kunne se Kina som del av de større fortellingene, fra å være noe som ble studert separat til å se Kina som en del av et større hele, sier hun og spør:

– Når oppsto de økonomiske forskjellene mellom Norge/Europa og Kina/Asia? Hva har utenlandsk tilstedeværelse betydd for Kina og for de landene som hadde emigranter der? Dette er spørsmål jeg har forsøkt å besvare i forskningsprosjektet og som danner grunnlaget for mine bidrag til Kina-boken.

• Les et tidligere intervju med Camilla Brautaset.

Skal koordinere UiBs Kina-aktivitet

Etter at universitetsstyret våren 2018 vedtok UiBs handlingsplan ble det altså nedsatt et eget kompetanseutvalg for Kina, ledet av Brautaset. Utvalget hadde sitt første møte ultimo september. (Se FAKTA.)

Hun peker på fire hovedmomenter for utvalgets arbeid: Følge opp handlingsplanen, være en koordinerende instans, bidra til økt Kina-formidling og arbeide for å nå ut til andre samfunnsaktører.

– Vi har et ganske vidt mandat, men det viktigste blir å følge opp handlingsplanen og å ha en rådgivende funksjon overfor UiBs ledelse. Det er fint at UiB er først ute blant norske universiteter med en handlingsplan for Kina. At det nå er nedsatt et kompetanseutvalg som skal sørge for at det som står der blir gjennomført, viser at ledelsen mener alvor, sier hun.

Samtidig ser hun utfordringer i en stor og mangfoldig organisasjon som UiB. Ikke minst når det gjelder å trekke de mange Kina-relaterte aktivitetene i ulike fagmiljøer i samme retning.

– Vi vil prøve å skape en oversikt for å vite hvor man kan gå for å finne svar. En oversikt som gjør at enkeltforskere og -miljøer fremstår som én kritisk masse, der summen av helheten blir større enn enkeltdelene. Vi har alt å tjene på å snakke sammen internt i UiB-organisasjonen, mener lederen for UiBs nye kompetanseutvalg på Kina.

Dialog og samfunnsoppdrag

– Det kompetanseutvalget skal gjøre er en del av samfunnsoppdraget til UiB. Det vi holder med på universitetet skal være tilgjengelig og vise at vi ønsker å bidra med kunnskap til samfunnet. Dette gjelder også Kina, slår Camilla Brautaset fast.

Kompetanseutvalget planlegger å sette i gang jevnlige frokostmøter for å synliggjøre mangfoldet og bredden i UiBs samarbeid med kinesiske partnere. Tidspunkt for oppstart er foreløpig ikke bestemt, men vil ifølge Brautaset skje fra vårsemesteret 2019.