75 år med Universitetet i Bergen

Kronikken har stått på trykk i Bergens Tidende.

Universitetet i Bergen er 75 år, og vi feirer trekvart århundre med forskning og utdanning. Men universitets røtter strekker seg nesten 200 år tilbake i tid. Det går en rød tråd fra skjelettene i Hvalsalen på Universitetsmuseet fra 1825, via Fridtjof Nansens banebrytende studier av slimålens nerveceller til dagens fremragende geobiologiske dypvannsforskning.

Det går også en tydelig linje fra Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen til fremragende forskning på kreftmarkører via banebrytende hjerneforskning til intervensjonsstudier på mødre- og barnehelse i Afrika og Asia. Fra Bergensskolen i meteorologi til dagens Bjerknessenter for klimaforskning.

Fra Stein Rokkans verdenskjente studier av politiske prosesser til dagens demokrati- og rettsstatsforskning. Fra 1800-tallets fremvekst av unike samlinger og ordbøker til dagens middelalderstudier og arkeologi.

Grunnsteinen til Universitetet i Bergen ble lagt ned av Kong Haakon VII 25. oktober 1946, men vedtaket i Stortinget ble fattet 9. april 1946. Det er vanskelig å ikke merke seg det symbolske i denne datoen. Med kunnskap skulle Norge reise seg etter krigen, og Universitetet i Bergen var et viktig redskap i gjenoppbygningen.

Det nye Universitetet i Bergen ble etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Som nasjonens andre universitet ble UiB et moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om lange embetsstudier. I 1970 ble fakultetene for odontologi og samfunnsvitenskap til, og i 1980 juss og psykologi. I 2017 fikk vi et fakultet for kunst, musikk og design.

Et av de fremste politiske argumentene for å opprette et nytt universitet i Bergen, var at det fantes sterke forskningsmiljø i byen, men også at høyere utdanning skulle spres i nasjonen. Universitetet i Bergen skulle tjene samfunnet omkring. Vi har fortsatt en viktig nasjonal og regional rolle i å utvikle hele Vestlandet til den sterkeste kunnskapsregionen i landet.

I dag kan vi med stolthet si at vi er et sterkt og internasjonalt breddeuniversitet. Ved UiB forskes det på grunnleggende spørsmål om universets opprinnelse, menneskehetens historie og jordens fremtid. Sammen skaper vi nye innsikter for å møte utfordringene samfunnet står overfor og for en fremtid vi ikke kjenner.

Våre nesten 20.000 studenter undervises av aktive forskere og blir slik formet inn i en tradisjon for kritisk og selvstendig tenkning, samtidig som de tar med seg pålitelig og oppdatert kunnskap ut i samfunnet og inn i arbeidslivet. Å studere ved et universitet handler ikke bare om å ta eksamener, men også om å bli selvstendige og ansvarlig deltakende borgere.

Universitetet i Bergen har campus midt i byen. Det preger universitetet, og det preger Bergen. Tusenvis av ungdommer flytter til Bergen og tilbringer viktige ungdomsår her. De formes av studiene, men de formes også av byen. Og de gjør Bergen til en ung og internasjonal by.

Forvaltning og videreutvikling av en bred vifte av fagdisipliner gir samfunnet et solid fundament for nye ideer og løsninger, og en beredskap for å stå rustet til å møte kommende utfordringer. Kunnskapen har samtidig en egenverdi. Å søke kunnskap og større forståelse er en grunnleggende menneskelig kvalitet. Kunnskap gir mening og livskvalitet. Respekt for kunnskap og for autonom sannhetssøken kjennetegner et godt og demokratisk samfunn. Det er vesentlig å bevare forskningens uavhengighet.

Norge og verden står overfor store utfordringer de kommende tiårene. Naturmangfoldet er truet, og vi har et felles ansvar for å endre vårt klimaavtrykk. UiB har verdensledende miljøer innenfor klimaforskning, og denne kunnskapen skal vi bruke for å legge til rette for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Vi møter også store utfordringer på andre områder som UiBs fagmiljøer arbeider med. Problemer knyttet til utvikling av og trusler mot demokratiet, helse, sosial ulikhet, et fragmentert og uoversiktlig informasjonssamfunn, migrasjon og demografi.

Digitaliseringen, kunstig intelligens og informasjonsteknologien griper dypt inn i arbeidslivet, samfunnslivet og også i individets private liv. UiB skal med utgangspunkt i sterke fagmiljø i bredden av våre disipliner fokusere i enda større grad på digitaliseringens potensial, utfordringer og konsekvenser.

Det går også en rød tråd fra stortingsvedtaket i 1946 til dagens storting og til UiB. Respekten for åpen og kunnskapsbasert argumentasjon, universitetsdemokratiet og den rike studentkulturen bidrar til et demokratisk samfunn.

Det ligger en faglig, demokratisk, nasjonal og vestlandsk tyngde i UiB. Samfunnsrollen til universitetene er omfattende og dyptgripende. Gjennom utdanning, uavhengig forskning og kunnskapsformidling har universitetet en demokratisk nøkkelrolle som aldri har vært viktigere.

Derfor handler dette jubileet ikke bare om å feire UiBs historie, men også om å minne oss alle på hvilken viktig rolle universitetene og kunnskapen har i formingen av samfunnet vårt.