Fem år siden funnet av Plasthvalen

28. januar er det fem år siden nyheten om hvalen som ble funnet med magen full av plast gikk verden rundt. Alliansen Arven etter Plasthvalen i samarbeid med Universitetet i Bergen markerer dette med en digital sending, hvor søkelyset settes på hva som er status fem år etter Plasthvalen, og hva som må gjøres i tiden fremover.

• Se femårsmarkeringen her fredag 28. januar. Sendingen vil være tilgjengelig i opptak i etterkant.

Sjelden hvalart

- Det er rart å tenke på at det allerede har gått fem år. Det hele føles fremdeles veldig nært. Kanskje spesielt fordi vi ofte blir minnet på denne historien, sier zoologene Terje Lislevand ved Universitetsmuseet i Bergen og Christoph Noever ved Institutt for biovitenskap.

• Interessert i plastforskning ved UiB? Les mer på Plastnettverket sine nettsider.

De to har fremdeles minnene fra dagen klart for seg. Etter at lokale viltmyndigheter måtte avlive en syk hval ved Sotra i januar 2017, ble det avklart at dette var en helt ny type hval i Norge. Hvalen, som på det tidspunktet ikke hadde et norsk navn, har senere fått navnet blekhodenebbhval.

- Vanlig praksis ville vært at hvalen ble slept ut på dypt vann og senket. Men siden det var første gang denne hvalarten har blitt bekreftet i norsk farvann, så ønsket vi å vise frem hvalskjelettet i samlingene på Universitetsmuseet, sier Lislevand.

Hvalskrotten ble fraktet til den marinbiologiske stasjonen på Espeland, hvor et lite team av forskere samlet seg. Under arbeidet med å preparere skjelettet, bestemte forskerne seg også for å undersøke mageinnholdet til hvalen.

- Da jeg kuttet opp magesekken var det sjokkerende å se at den var proppfull av plastposer. Det var ikke det jeg hadde forventet, i hvert fall ikke i dette ekstreme omfanget. Det lignet en søppelsekk full av plast. Jeg dro ut pose etter pose, og det virket som om det aldri ville ta slutt, sier Christoph Noever.

Til slutt var mer enn 40 store plastposer og plastflak hentet ut av hvalmagen. Forskerne konkluderte med at plasten hadde fylt opp og blokkert fordøyelsessystemet, slik at hvalen ikke fikk tatt opp vanlig føde, som blekksprut.

Globalt symbol

Både nasjonale og internasjonale medier fanget raskt opp nyheten, og bildene av plasten i hvalmagen gikk verden rundt. Hvalen, som ble kjent som Plasthvalen, ble et nasjonalt og globalt symbol på plastforurensing – og tusenvis av frivillige engasjerte seg i plastrydding.

• De to siste årene har også engasjerte UiB-studenter og samarbeidspartnere satt sitt preg på den nasjonale Strandryddeuka, ved å rydde 8 tonn plast og annet marint avfall. Les mer her

- Spesielt i Norge økte bevisstheten rundt problemet med marin forsøpling betydelig. Det er utrolig bra å se den store innsatsen mange har lagt ned i å rydde langs kysten og at engasjementet blant folk fremdeles er sterkt fem år senere, sier Noever.

Samler plast-aktører

En gruppe ildsjeler som allerede i mange år hadde engasjert seg i plastrydding, dannet i dagene etter funnet alliansen Arven etter Plasthvalen (The Plastic Whale Heritage). Alliansen består i dag av et 30-talls organisasjoner og frivillige som jobber for et rent hav, blant annet gjennom plastrydding og holdningsskapende arbeid. De har også reist et monument over Plasthvalen ved funnstedet på Sotra, som en synlig påminner om hendelsen.

- Plasthvalen har vært viktig for å samle aktører og skape samarbeid og felles løsninger. Plasthvalen kom med en melding fra dypet i havet som vi måtte lytte til, sier Sveinung Toppe i Bergen og omland friluftsråd på vegne av alliansen, som altså arrangerer digital konferanse til minne om Plasthvalen i samarbeid med UiB fredag.

Ønsker systematiske undersøkelser

Noever sier at tilbakemeldingene og engasjementet som fulgte i tiden etter funnet av Plasthvalen fremdeles motiverer. I løpet av disse årene har han undersøkt flere døde hvaler. Han har funnet plast både i en nebbhval ved Runde, samt i fugl og i fisk, men han tror en mer systematisk tilnærming ville avdekket problemet i mye større skala.

Sammen med kollegaer, har Noever startet organisasjonen «Strandinger i Norge», hvor idéen er at folk skal kunne rapportere når noen har funnet en død hval. Målet er på sikt å få koordinert og forbedret beredskapen for å undersøke døde dyr som driver i land.

- I dag går dyrebar informasjon tapt når kadavre slepes til havs uten noen form for undersøkelse først. Jeg er sikker på at vi ville oppdage plast i strandede hval jevnlig, dersom disse ble undersøkt mer systematisk. I tillegg til nebbhvaler er spesielt spermasetthvalene kjent for å ofte å få plast i seg, men det er ressurskrevende å undersøke disse enormt store dyrene, sier han.

Historien om hvalen lever

I dag er Plasthvalen en populær attraksjon for både små og store i den ikoniske Hvalsalen på Universitetsmuseet i Bergen.

- Vi ser at det fortsatt er stor interesse for hvalen. Mange kjenner godt til historien fra før og andre husker historien når de ser Plasthvalen i utstillingen. Også de yngste har ofte lært om Plasthvalen før de kommer hit. For meg som zoolog er hvalen spesiell av flere grunner, både fordi den var en ny art for landet, og på grunn av historien som fulgte, sier Lislevand, og legger til:

- Historien til Plasthvalen lever fremdeles, og den får stadig nytt liv. Det gjelder både gjennom utstillingen på museet og som referansepunkt i samfunnsdebatten om plastproblematikk – selv om man i dag selvsagt også kan vise til mye annet for å illustrere omfanget av problemet.

- Plasthvalen var ikke den første hvalen som har blitt funnet med plast i magen – og blir ikke den siste. Men det var noe med akkurat denne som traff en spesiell nerve i befolkningen, avslutter Lislevand.