Blanding av miljøgifter kan påvirke energibalansen i torsk

Artikkelen tar for seg en stor gruppe fluorerte miljøgifter kalt PFAS-stoffer. Disse finnes nær sagt overalt i naturen. Flere av variantene brytes svært langsomt ned, samler seg opp i kroppen og kan være helseskadelige både for dyr og mennesker (se mer info i faktaboks).

I artikkelen, som har utspring fra de nylig avsluttede prosjektene iCod 2.0 og dCod 1.0, viser forskerne hvordan en blandingseffekt av slike PFAS-stoffer kan forstyrre energibalansen i torsk. Dette kan ha en rekke uheldige konsekvenser i sensitive stadier i livssyklusen - for eksempel i tidlige livsstadier eller under kjønnsmodning. Som resultat kan torsken eksempelvis få redusert vekst, eller forstyrrelser under utvikling og i reguleringen av immunsystemet.

• Les artikkelen i Environment International her

- Det at PFAS-stoffer kan ha negative effekter er kjent fra før. Det nye er at vi får et uventet resultat når vi blander flere av stoffene samtidig. I studien beskriver vi for første gang hvordan denne blandingseffekten oppstår, sier førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap, Odd André Karlsen, som ledet prosjektet iCod 2.0.

Stipendiat Sofie Søderstrøm ved Havforskningsinstituttet er førsteforfatter av artikkelen, som også er et samarbeid med forskere ved Universitetet i Strasbourg. 

Miks av miljøgifter

Forskerne har for første gang identifisert og karakterisert en familie av kjernereseptorer (proteiner) kalt Ppar-reseptorer i torsk.

- Disse har en viktig rolle i å regulere energimetabolismen, ved å «slå av og på» ulike gener. Det påvirker eksempelvis både nedbrytning og lagring av fett, forklarer Karlsen.

Forskergruppen ville så undersøke hvordan PFAS-stoffene kan binde seg til, og påvirke aktiviteten til, disse reseptorene.

PFOA og PFOS er de to mest kjente variantene av PFAS-stoffer. Siden disse også er dominante i miljøet tok forskerne for seg disse to variantene. De oppdaget at PFOA aktiverte kjernereseptoren Ppara1 ved å binde seg til reseptorens naturlige bindingssete, mens PFOS ikke gjorde det.

Videre ønsket forskerne å studere mulige effekter av å utsette reseptoren for de to stoffene samtidig.

- Ved å benytte en blanding av PFOA og PFOS viste vi at selv om PFOS alene ikke var i stand til å aktivere Ppara1, ville PFOS øke aktiviteten til reseptoren når PFOA allerede var til stede. Funnene tyder på at det eksisterer to såkalte bindingsseter i reseptoren som PFAS-molekylene kan binde til, sier Karlsen, og legger til:

- Det er første gang det vises den typen av interaksjonseffekt med en blanding av PFAS-molekyler.

Søker støtte til videre forskning

Karlsen forteller at resultatene viser dilemmaet med tradisjonell toksisitetstesting, der bare ett stoff testes om gangen. Potensielle blandingsseffekter som det forskerne demonstrerer her, vil dermed ikke oppdages.

Derfor mener han det trengs mer forskning både på PFAS-stoffene som finnes i naturen i dag, den nye generasjonen av PFASer som blir utviklet; og hvordan disse samvirker og påvirker både dyr og mennesker.

- Tradisjonelle PFASer er på vei ut, men en ny generasjon av lignende molekyler utvikles for å ta over de mange bruksområdene; som er alt fra teflon i stekepanne til smøremiddel for ski eller i industrien. Vi ønsker å undersøke om også denne nye generasjonen av molekyler er skadelige, sier han.

- Dette er særlig viktig når vi vet at vi er utsatt for en cocktail av tusenvis av slike kjemikalier. I vår artikkel har vi sett på bare et utvalg av disse, men allerede her ser vi altså at de kan forsterke effekten av hverandre når de blandes. Dette ønsker vi å undersøke videre i et foreslått prosjekt som er sendt søknad om, og nå er til behandling i Forskningsrådet.