Immunforsvaret på 200 minutter

For femte gang inviterte Universitetet i Bergen til en 200 minutter lang formidlingsfest i Frank Aarebrots ånd. I år var universitetsaulaen fylt opp av et spent og lydhørt publikum som hadde møtt opp for å høre immunlog Anne Spurkland fra UiO forelese om immunforsvaret. 

Rektor ved UiB, Margareth Hagen, fikk æren av åpne forelesingen og minnet publikum på den viktige formidlingsarven etter Frank Aarebrot. 

– Han var en akademiker som brakte personligheten sin inn i arbeidet sitt. En stor og raus formidler, enten det var på kafé med studenter eller i forelesningssalen. Han var nysgjerrig og usnobbete. Gjennom sin formidlingsevne, delte han sitt vitebegjær med oss alle, sa Hagen.

Leder for Studentersamfunnet i Bergen, Maria Melve Kvåle, fulgte opp med å understreke Aarebrots unike evne til å dele kunnskap gjennom sin engasjerende formidling og betydningen av dette. 

UiB-rektoren introduserte årets hovedgjest som en person som har bidratt til folkeopplysning og gjort kunnskap om immunforsvaret tilgjengelig for mange utenfor sitt eget fagfelt. 

Et resultat av arvestoffet 

Spurkland startet maratonforelesningen med å forklare at immunforsvaret er et resultat av den evige videreføringen av DNA og arvestoff. I den første delen av forelesningen trakk hun de historiske linjene tilbake til Lady Montagu og oppdagelsen av hvordan immunforsvaret kunne stimuleres gjennom såkalt poding av kopper. 

I den neste delen gikk professoren inn i mikrobene for å forklare hva immunforsvaret faktisk holder på med. Her fikk publikum en interessant innføring i B- og T-celler, antistoff og hukommelsesceller. Underveis trakk Spurkland morsomme paralleller til den populære TV-serien Skam for å illustrere de ulike cellenes interaksjon med hverandre.  

Etter et avbrekk med forfriskninger og spørsmål fra salen, fortsatte Spurkland med å forelese om immunforsvarets begrensninger og muligheter. Dette ble blant annet eksemplifisert gjennom komiker Christine Koht og hennes kreftbehandling med immunterapi. 

– Immunforsvaret balanserer på en knivskarp egg mellom å beskytte oss mot infeksjoner og kreft på den ene siden, og ikke måtte reagere på kroppens celler på den andre siden. Tipper vi for mye den ene eller andre veien, får vi et problem. Det du vil ha, er et klokt immunforsvar. Den eneste måten å få det på, er å velge sine foreldre med omhu, sa Spurkland til humring fra salen. 

– Bruk plaster! 

Spurkland rundet av Aarebrotforelesningen ved å komme med noen tips og triks til hvordan man kan ta vare på sitt eget immunforsvar. Her spiller det gode gamle plasteret en større rolle enn mange kanskje var klar over. 

– Huden vår er starten på immunforsvaret. Overflaten på kroppen er den første grensen bakteriene møter, og skjærer man seg, er denne åpnet. Plasteret må man ha på i 7-10 dager til såret har grodd helt. Hvis man ikke bryr seg om dette, vil det komme nye bakterier inn i såret, man får betennelse og det varer lengre. I verste fall kan man dø av en streptokokkinfeksjon. Så ta såret på alvor og kjøp tekstilplaster, rådet Spurkland.