- Vi har behov for en bredere debatt om radikale endringer 

Den første hovedtaleren for konferansen, Pforzheimer professor i naturvitenskap og teknologistudier ved Harvard Kennedy School og Holberg-prisvinneren Sheila Jasanoff, påpekte at vi må samle perspektivene til både barbeinte landsbyboere i utviklingsland og beslutningstakere i den globale elite: 

– Utfordringen med bærekraftig utvikling som ikke etterlater noen, er å finne måter å bringe disse erfaringen til de bare føtter i samtale med de høye citadellene av høyteknologiske og bærekraftige mål og deres matrise, sier Jasanoff. 

Det akademiske samfunnet viktig 

Å ta hensyn til den ofte uforutsette og mindre diskuterte negative effektene av overgangen til en mer bærekraftig fremtid har også vært et viktig spørsmål under konferansen. 

– Vi må sikre at det å løse én utfordring for bærekraftig utvikling ikke skaper flere utfordringer i form av sosiale konflikter og miljøforringelse, sier tidligere statsminister i New Zealand og administrator for UNDP, Helen Clark. 

Hun ser på universiteter og det globale akademiske samfunnet som en nøkkelfaktor for å overvinne disse hindringene, og samarbeide på tvers av disipliner. Og Clarks visjon ender med en positiv tone: 

– På samme måte som menneskeheten har skapt mange av utfordringene vi står overfor i dag, så tror jeg at vi har det innenfor vår makt og våre ressurser å finne svarene. Hvis vi har viljen til det! 

– Ingen magisk oppskrift 

De to norske forskerne Beate Sjåfjell og Eivind Engebretsen, begge professorer ved Universitetet i Oslo, har ledet programkomiteen for årets sjette årlige SDG-konferanse Bergen. De bemerker spesielt viktigheten av hvordan og med hvem vi diskuterer en rettferdig transformasjon til en bærekraftig fremtid. 

– Noe av det som har gjort mest inntrykk på meg under denne konferansen var å høre miljørettighetsaktivist og grunnlegger av Fridays For Future Uganda, Hilde Nakabuye, fortelle om sine egne erfaringer og hvordan de jobber med lokalsamfunnene. Noe av det vi i akademia kan ta med oss videre er at vi må snakke med mennesker utenfor vår verden også: lokalbefolkning, næringsliv og politikere. Vi må engasjere oss i fellesskapene vi er en del av. Ingen har en magisk oppskrift på bærekraft, og derfor må vi snakke sammen og skape kunnskap. Altfor lenge har bærekraftsdiskusjonen vært dominert av vestlige stemmer, sier Beate Sjåfjell. 

– Hvor radikant skifte? 

Kollegaen hennes, Eivind Engebretsen, legger til at vi må spørre oss selv om vi stiller de riktige spørsmålene: 

– Et av spørsmålene som jeg tror går gjennom hele programmet er hvor radikalt skiftet må være? Gir bærekraftsmålene det vi trenger? Er de radikale nok til å skape en bærekraftig verden? Torsdag hørte vi det i forhold til kraft og bærekraft, og fredag hørte vi det i forhold til næringsliv. Noen sier at bærekraft kanskje er det beste rammeverket vi har, og hvis det forstås bredt er det et nyttig verktøy. Samtidig reflekterer bærekraftsmålene i stor grad den dominerende samfunnsmodellen, det nyliberale systemet, sier Engebretsen, og påpeker at vi må spørre oss om vi går grundig nok inn i spørsmålet. 

– Einstein sa at man ikke kan forandre verden innenfor det samme tankesystemet som har skapt problemet. En mye mer grunnleggende endring er nødvendig. Vi må rokke ved selve grunnlaget for den eksisterende sosiale modellen.