Refleksjoner etter FNs vannkonferanse
Arkeolog Tore Sætersdal har forsket på vann i mange år. I mars 2023 var han på FNs store vannkonferanse i New York og i denne samtalen reflekterer han over opplevelsene derfra.
Hovedinnhold
Universitetet i Bergen (UiB) begynte så smått arbeidet med å få til deltakelse på FNs store vannkonferanse (UN 2023 Water Conference) sommeren 2022, gjennom en dialog mellom arkeolog Tore Sætersdal og internasjonal rådgiver Sverre Ole Drønen. UiBs delegasjon ble deretter utvidet med sosialantropolog Edvard Hviding, også fra UiB, og vanningeniør Harsha Ratnaweera fra NMBU. UiB var et av de få universitetene som avholdt et offisielt sidearrangement på konferansen, blant totalt bare 200 sidearrangement som ble valgt ut blant 1300 søknader.
Etter konferansen gir Sætersdal noen refleksjoner omkring hvorfor deltakelse på slike konferanser er nyttige for forskere. Ikke minst for å komme i inngrep med beslutningstakere (policy makers).
Da vi først begynte å diskutere dette sist sommer: Hvilke tanker og mulige forventninger hadde du til deltakelse på vannkonferansen den gang?
– Jeg var usikker på hva jeg kunne forvente. Jeg hadde aldri vært med på denne typen arrangement før. Samtidig var det fristende å nå en annen type beslutningstakere på et annet nivå enn det vi vanligvis jobber med på vitenskapelige konferanser og den typen politikere vi treffer når vi er ute i Afrika. Vi treffer lokale tjenestemenn og lavere rangerte folk fra regjeringen, men ikke på det verdensnivået du treffer i FN. For meg var det en helt ny arena. Som vi egentlig ikke har tenkt så mye på tidligere at vi skal jobbe mot.
Når du ser tilbake nå uken etter et vellykket sidearrangement: Hva tenker du at UiB har oppnådd med å delta på konferansen?
– Nå er jeg kjempefornøyd at vi gjorde det. Tenker at vi har nådd et publikum som vi vanligvis ikke når. Det at vi var ett av så få universiteter som var der, viser et enormt potensial for å treffe høynivåpersoner. Vi hadde aldri fått direktøren for International Water Association (IWA) på et av våre vanlige arrangement. Det at han var der og disse ambassadørene deltok på vårt sidearrangement var spesielt. Det at vi fikk samlet folk fra Stillehavet og Afrika hadde vi aldri fått til på en vanlig konferanse. Når vi drar på en vanlig konferanse, er den begrenset til Europa eller Afrika. Dette er mye mer omfattende enn det jeg hadde tenkt. Veldig, veldig positiv til at vi gjorde det.
Han har konsulert med resten av delegasjonen og fremhever spesielt to grunner til at konferansen ble en formidabel suksess for UiB.
– For det første: Alt som ble gjort på kommunikasjon rundt vår deltakelse. Ingen av oss har opplevd denne typen kommunikasjon på noe vi har deltatt på tidligere. Og for det andre: Sammensetningen av vårt sidearrangement og alle de andre folkene vi traff her og snakket med, sier han og fortsetter:
– Alle de andre sesjonene vi kunne gå på, som inneholdt ting som var nyttige for oss. Med Big Data for Harsha og Uganda for meg der både statsminister, landbruksminister og vannminister var til stede. Jeg kunne jobbet ett år i Uganda uten å treffe disse tre og i hvert fall ikke under samme tak. Her var vi attpåtil på samme sesjon. Jeg fikk snakket med statsministerens sekretær, vannministeren og Ugandas FN-ambassadør i løpet av 10 minutter. Det sier noe om settingen som er bra, når det blir utnyttet.
På sidearrangementet ble fire frontlinjer for vann presentert og såkalt water insecurity var et sentralt tema. Hva tenker du sidearrangementet kan bidra til for å sette disse spørsmålene på dagsorden?
– For det første kan vi bygge videre på temaene. Til dels med de folkene som var der og også bygge videre selv i Water ESSENCE Africa. I desember skal IWA ha en stor utviklingskonferanse i Kigali, og vi har allerede snakket med IWA-direktør Kala Vairavamoorthy om at vi skal se tilbake på noen av temaene fra sidearrangementet på vannkonferansen og prøve å bygge en sesjon rundt det på konferansen i Kigali.
Han utdyper også sitt poeng om at sammensetningen av folk på en slik konferanse er viktig.
– Det er også perspektiver i hvem du blander. Når vi har en vanlig sesjon på en vanlig akademisk konferanse, så er det vitenskapsfolk som snakker med vitenskapsfolk. Av og til har vi water professionals, som ingeniører, men vi strekker det ikke lenger. Vi kan prøve å sette sammen sesjoner som det vi gjorde her på sidearrangementet. Det lærte oss noe om temaene, som var vridd på i forhold til det vi vanligvis snakker om. Men det sa også noe om hvordan du setter sammen slike arrangement og som også bringer inn policy-siden. Det gjør det hele mer interessant.
– Jeg likte også det at vi fikk inn både Afrika og et søkelys på Stillehavet. Selv om jeg ikke er helt sikker på at det hang helt sammen faglig, og det kunne man jobbet mer med til neste gang. Hvis de klarer å få til denne typen konferanse hvert andre eller tredje år, slik mange ropte om og likt det man har på hav, så kunne man matche mer, men holde blikket på Afrika og Stillehavet og samtidig utvikle bredden og skape åpninger.
Er det spesielle begivenheter du husker utover UiBs eget sidearrangement og ditt møte med de ugandiske ministrene?
– Det er jo flere sidearrangement som sitter igjen. Som UNAIs SDG6 Hub, University of Manitoba med First Nations, som var en god blanding av alle aspekter ved urfolks rettigheter knyttet til vann. Det var svært annerledes fra vårt sidearrangement, men jeg syns det var interessant og viktig. Jeg syns også de egne sesjonene til ungdommene fra New York Harbour School var interessante. Det var 200 sidearrangement bare i FN-bygget, men det var en enorm bredde. Mye større enn jeg hadde forventet. Det syns jeg er bra.
– Så er det jo folkene du treffer innimellom her. Sjanse til å treffe folk som du ellers ikke ville truffet. Du ville ikke treffe disse på en vanlig vitenskapelig konferanse. Og det er jo nettopp det vi snakker om, at vann er prekært og at dette vil bli den store utfordringen i verden. Vi spør om universitetene er forberedt på å utdanne folk fort nok og godt nok til å svare på disse tingene. Da må man være åpen for nye løsninger og nye samarbeidsrelasjoner for å klare å møte disse utfordringene. Da er dette et godt sted, en god type konferanse å bruke tre dager på. For å treffe folk du absolutt ikke ville truffet ellers.
Hvilke partnere og vanneksperter fikk du snakket med, og hvilket utbytte gir det for deg og UiB?
– For det første var det jo noen universitetsfolk som det var nyttig å treffe. Så var det noen fra private sektor, som Grundfos. Og, igjen, ungdommene fra New York Harbour School, som jeg var veldig fascinert over. Røster som du ikke hører om ellers. Men også arbeidet inn mot FN og FN-systemet som jeg var fascinert av. At de favner bredere enn det vi ellers ville gjort. Og folkene fra Stillehavet, som Edvard har god kontakt med, var uhyre fascinerende, både ambassadør Ilana Seid fra Palau og FN-delegasjonen fra Tonga.
Du fikk presentert NORHED II prosjektet ditt, Water ESSENCE Africa, som nå er registrert som #SDGAction50451 og slik inngår som en forpliktelse i Water Action Agenda. Hva tenker du om å registrere dette og slik bli del av en større agenda på vann?
– Det er veldig bra. Det er sånn FN bygger momentum rundt en sak. Kapasitetsbygging er en kjempeviktig del av vannagendaen fremover over hele verden. Både den agendaen Norad retter seg mot og vi retter oss mot når vi samarbeider med universiteter rundt omkring. Det er kjekt å være med – og det blir lagt merke til. Dette er jo også noe vi kan bruke når vi flagger Water ESSENCE Africa ute.
Som å skrive store søknader i fremtiden?
– Ikke bare fremtidige store søknader. Det vi kjører på med hele tiden er alltid å ha en søknad på gang inn mot hovedprosjektet og bygge på med mindre søknader. Det være seg til UTFORSK, Erasmus+ og lokale forskningsråd. Nå kan vi bruke at vi har vært på FN og bruke Water Action Agenda.
- Les mer om UiBs aktiviteter på vannkonferansen. (På engelsk.)
FAKTA
Flere refleksjoner fra delegasjonen
- “Vi er vant til å møte kolleger fra alle verdens hjørner i ulike sammenhenger, men FNs vannkonferanse var unik. Her kunne vi møte og høre hvordan ledende politikere i ulike land presenterte sine utfordringer og ambisjoner fra sine ulike ståsteder. Man følte at omtrent hele det globale beslutningsapparatet i vannspørsmål var samlet på ett sted for å lytte til hverandre og utveksle erfaringer. Jeg tenkte at det er veldig sannsynlig at dette vil være en plass der noen av våre eller andre universiteters vannstudenter vil delta i fremtiden, og da har vi som universitetslærere en viktig oppgave. I tillegg til å utdanne våre vannstudenter som fremtidige fageksperter, må vi også skape respekt og forståelse for hverandres utfordringer, særlig våre naboer. Dette er spesielt viktig for oss som utdanner teknologer og ingeniører, siden det bare er gjennom samarbeid med en rekke andre fagområder at vi kan utdanne sammensatte og reflekterte ledere som kan løse fremtidens vannkriser. Med nær 50 prosent økning av jordens befolkning og over 70 prosent økning av vannforbruket grunnet endrede forbruksmønstre i løpet av 50 år samt at nesten 80 prosent av avløpsvann slippes urenset ut i havet og de fleste grenseoverskridende vassdrag uten bruksavtaler, er det klart at menneskeheten står foran en krise uten sidestykke. Det å utdanne morgendagens vannpolitikere og -administratorer bør derfor være en av de viktigste oppgaver for universitetssektoren.” – Professor Harsha Ratnaweera, NMBU
- “Det var svært inspirerende å være tilbake i FN-byggenes møtesaler sammen med verden. Å være til stede på vannkonferansen i FNs generalforsamling med alle 193 medlemsstater, samt et mangfold av internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnsrepresentanter, var å oppleve et uvanlig samlet fokus på en absolutt livsnødvendighet – rent, tilstrekkelig, forutsigbart tilgjengelig vann. Selv om vannkonferansens organisering fulgte tradisjonelle organiseringsmåter for slike store hendelser i FN-regi, og derfor var lett gjenkjennelig for meg som har deltatt på en hel del slike konferanser, skapte det globalt samlende fokus på bærekraftmål 6 (Rent vann og gode sanitærforhold) og vann som livsnødvendighet en slags overordnet konsensus hos alle stater: vann må alle ha, og vann er en forutsetning for menneskelig liv og de fleste former for økonomisk virksomhet, noe som krever både forutsigbar tilgang og utvikling og drift av tilstrekkelig infrastruktur. Altså forpliktelser som må oppfylles av hver enkelt stat. I en slik forstand var vannkonferansen forskjellig fra de to havkonferansene (for bærekraftmål 14) som til nå er gjennomført i FN-regi. Mens vann som eksistensiell forutsetning ble gjennomdebattert i disse travle dagene i mars 2023 av supermakter, små øystater, industriland, innlandsstater, utviklingsland og alle slags organisasjoner, har havkonferansene vært mye mer preget av debatter om svært ulike perspektiver på verdenshavets betydning ut fra de enkelte staters engasjement (eller manglende) med havet, i en global konkurransesituasjon i forhold til havets ressurser. For å si det enkelt: mens havet HAR ressurser, så ER vann en ressurs i seg selv. Alle er derfor tilsynelatende enige om vannets betydning, men havet betyr noe helt forskjellig for verdens ulike stater og regioner. Sånn sett kan man kanskje si at bærekraftsmål 6 er et «enklere» mål å bli globalt enige om enn bærekraftsmål 14. Nå så er sagt, så er det å forme globale instrumenter for forvaltning av og beslutninger om vann slett ingen enkel sak, og verdens vannsystemer er sannelig i krise, noe som ble klart av de lange debattene i generalforsamlingen, og som ble videre analysert på de 200 sidearrangementene under vannkonferansens 3 dager. Også på UiBs eget sidearrangement med svært inspirerende partnere ble vannets kompleksitet fremhevet, gjennom sterke innlegg om bl.a. forvaltning av vann over konfliktfylte statsgrenser, og om klimaendringenes konsekvenser for vannforsyning i alle verdenshjørner.” – Professor Edvard Hviding, UiB
