– Lang og kronisk sorg kan være en diagnose
Tiden leger ikke alle sår. Noen ganger blir sorgen så komplisert at det blir en egen diagnose og man trenger profesjonell hjelp.
Hovedinnhold
– Forlenget sorgforstyrrelse defineres av en sterk lengsel og savn etter den avdøde som påvirker funksjonsevnen i stor grad. Sorgen blir ikke lettere over tid, men mer intens, sier Erik-Edwin Leonard Nordström, stipendiat ved Senter for krisepsykologi, UiB.
Alvorlig diagnose
Forlenget sorgforstyrrelse er et begrep få kjenner til og som det har blitt forsket veldig lite på.
– Vi møter alle sorg i løpet av livet, enten om det er tap av foreldre, søsken eller nære venner. I vår kultur har det vært en tanke om at alle må gjennom de samme fasene for å komme ut av sorgen. Så lett er det ikke, sier Nordström.
For noen blir sorgen sittende mer fast, og man klarer ikke komme videre uten profesjonell hjelp. Da snakker man gjerne om langvarig sorg, eller det som på fagspråket heter forlenget sorgforstyrrelse.
Oftere ved traumatisk sorg
Nordström har forsket på sorgen som kommer etter traumatiske tap med utgangspunkt i 22.juli. Forskningen viser at sjansen for forlenget sorgforstyrrelse øker med 50 prosent ved akutte og traumatiske dødsfall. Ved naturlige dødsfall er det vel ti prosent sjanse for å utvikle diagnosen.
– Utvikler man lidelsen blir man veldig opptatt av avdøde og klarer ikke koble seg på det vanlige livet. Det skiller seg fra diagnosen depresjon, men risikoen for selvmord og utvikling av andre lidelser er stor. Dette er en diagnose man ikke kommer seg ut av selv, påpeker forskeren.
– Utvikler man lidelsen blir man veldig opptatt av avdøde og klarer ikke koble seg på det vanlige livet, sier han.
Forskningen viser at sørgende foreldre er veldig utsatt, men at også søskensorg bør få mer oppmerksomhet.
– Søskensorg er en vel så sterk sorg som foreldre som mister barna sine. Søskenforhold er jo det forholdet man har hele livet.
Behov for kompetent hjelp
En person som lider av forlenget sorgforstyrrelse, har ofte en overopptatthet av den avdøde. Terapien for denne lidelsen er effektiv, og mange har stor nytte av den.
Terapien går blant annet ut på å lære pasienten metoder for å ikke la den døde dominere hverdagen slik at personen får bedre tilgang til livet og fremtiden.
Den sørgende får arbeide med eksponering og målrettet behandling og får oppgaver i hverdagen som vil hjelpe pasienten med en fastlåst sorgprosess til å få løsnet opp og få i gang den naturlige sorgprossessen.
Han mener vi trenger mer kunnskap om lidelsen i helsevesenet.
– En av tre av de etterlatte etter Utøya, sier de ikke har blitt møtt med kompetent hjelp, sier Nordstrom.
Han håper mer oppmerksomhet rundt diagnosen vil føre til at flere får riktig hjelp.
– Vi har fått en egen diagnose for sorg nå, noe som jeg håper gjør at vi blir bedre på å oppdage og behandle forlenget sorgforstyrrelse.
Nordström er av årets finalister under Forsker Grand Prix 27.september under Forskningsdagene i Bergen.