Rektor om akademisk frihet: – På UiB skal de vanskelige spørsmålene drøftes

På konferansen skal forskere, studenter og andre aktører belyse hvordan det står til med den akademiske friheten både internasjonalt og her hjemme. Publikum vil blant annet få høre historiene til forskere og studenter som har blitt fratatt sine muligheter til å forske.

– Den akademiske friheten har falt markant flere steder i verden. Selv om det fryktelige som har rammet Universidad Centroamericana i Nicaragua er noe helt annet enn de utfordringene vi står i her i Norge, er det veldig viktig at vi fortsetter å vokte om den akademiske friheten vår, sier Hagen.

En grunnverdi 

– Akademisk frihet er en grunnverdi for et demokratisk samfunn og for et kunnskapsbasert samfunn. Uten akademisk frihet har ikke universitetene den rollen de skal ha, nemlig å være sannhetssøkende, og ha høy tillit og kvalitet, sier Hagen.

– Hvis forskere ikke kan arbeide fritt, uten føringer for å komme frem til et bestemt resultat, da kan ikke befolkningen ha tillit til forskningen. 

Mer enn ytringsfrihet

Rektor understreker viktigheten av at diskusjonen om akademisk frihet ikke reduseres til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet.

– Ytringsfrihet er en del av akademisk frihet, men det er ikke essensen i det. Akademisk frihet er mye mer. Det handler også om plikt, sier hun. 

– Hvis du har akademisk frihet, så underlegger du deg også ufrihet i form av at du skal følge regler for akademisk arbeid som innebærer at du skal være åpen, systematisk og redelig i forskningsarbeidet.

Ressurser og åpenhetskultur

Tilstrekkelige ressurser og trygge stillinger i sektoren bidrar til opprettholdelsen av akademisk frihet, mener rektor.

– Akademisk frihet handler jo mye om at basisfinansieringen vår er trygg nok, slik at grunnforskningen og de langsiktige forskningsmiljøene kan finansieres, og at den frie forskningen kan finne sted. Det er utrolig viktig at regjeringen sørger for at universitetene kan fortsette å være frie institusjoner hvor den brede grunnforskningen og den lange, stabile og nysgjerrighetsdrevne forskningen kan utvikle seg. 

Studentenes forhold til akademisk frihet er et tema som jeg ikke synes står høyt nok på dagsorden.

– Hvordan står det til med den akademiske friheten på UiB?

– Jeg tror det står bra til med den, men vi må være årvåkne, sier Hagen.

– Ved UiB arbeider vi for en god ytringskultur hvor det er høyt under taket. Dette skal være et universitet hvor også de vanskelige spørsmålene skal drøftes og hvor man skal tåle uenighet.

– Ytringsrommet har endret seg

Det offentlige ytringsrommet er større og mindre regulert enn før. Rektor legger ikke skjul på at dette til tider kan være krevende når forskning skal formidles og drøftes.

– De mange sosiale mediene har ikke redaktørplakat. Dette kan enkelte forskere oppleve som vanskelig og ubehagelig. Noen forskere har vært utsatte for vanskelige erfaringer og trusler på sosiale medier. 

Rektor er opptatt av at UiBs ansatte skal ha tilgang på et godt støtteapparat.

– Jeg tror og håper at UiB er en organisasjon hvor den enkelte forsker som blir utsatt for hets eller trusler får god støtte, kjenner til varslingsrutinene våre, har gode kolleger rundt seg og ledere som gir gode råd i sånne situasjoner.

Viktig å involvere studentene

– Hva gjør UiB for å øke bevissthet om akademisk frihet blant studentene?

– Der tror jeg vi kunne gjort enda mer. Akademisk frihet omfatter jo også utdanningene våre. Derfor er det veldig fint at studenter også skal dele sine historier og synspunkter under konferansen. Studentenes forhold til akademisk frihet er et tema som jeg ikke synes står høyt nok på dagsorden, sier Hagen.

Hun ser fram til konferansen på torsdag.

– Jeg er sikker på at vi vil lære mye og jeg håper konferansen vil bidra til å skape enda større bevissthet om akademisk frihet, både internt og eksternt.