Eldre, enslige kvinner ble anklaget for å være hekser

Trolldomsprosessene i Norge varte fra midten av 1500-tallet til 1700-tallet. I løpet av 150 år ble rundt 1000 nordmenn beskyldt for bruk av trolldom, og mer enn 300 henrettet. De fleste som ble rammet var kvinner.

– Det typiske forløpet før en trolldomsrettsak var at den gamle, enslige nabokonen ba om hjelp uten å få det og forbannet naboen i sinne. Så døde kuen og nabokonen ble beskyldt for trolldom, forteller historieprofessor ved UiB, Gunnar Winsnes Knutsen.

Hør UiB Popviten om trolldomsprosessene her.

Samlet bevis i årevis

Når forskerne går gjennom historiske kilder ser de at kvinnene som ble stilt for retten hovedsakelig var eldre, enslige kvinner som behøvde mye hjelp fra naboene. 

– Fordi de trengte hjelp havnet de lettere i konflikter, og i motsetning til yngre kvinner manglet de sosial støtte og beskyttelse fra ektemenn, fedre og brødre. Vi ser at når yngre kvinner ble anklaget gikk de oftere fri, sier Knutsen.

Forskerne tror at eldre kvinner også var mer utsatte fordi det tok lang tid å samle nok beviser til å anklage noen for trolldom.

– Yngre kvinner ble nok også mistenkt for trolldom, men sjeldent anklaget og stilt for retten. Det er først når de blir gamle og bevisene har bygget seg opp over en årrekke at vi finner historiene i rettsdokumentene, forteller Knutsen.

Naboen var dommer

Dommerne i rettsakene var naboer og bekjente fra lokalsamfunnet.
– De hadde ingen formell kompetanse. Vervet som dommer gikk gjerne på omgang blant de mest velstående bøndene. Kravene til bevis var også svært varierende og prosessreglene ble jevnlig brutt, forteller Knutsen.

De tiltalte kvinnene fikk skylden for alt fra uforklarlige ulykker og plutselig sykdom til uforutsett uvær. Mange av sakene er også knyttet til fruktbarhet ved at kvinnene beskyldes for å ha gjort naboer infertile eller for å ha skadet avlingene. Den vanligste straffen var brenning på bålet.

– De fleste ble brent levende, men vi vet at noen få ble benådet til å bli kvalt før de ble brent. Ut fra regnskapet kan vi se at noen også ble skjenket døddrukne først, fordi vi finner bøddelens regning for brennevinet i rettsdokumentene, sier Knutsen.

Djevelen dukket opp i rettsakene

I Norge ble ikke ordet heks brukt i rettsakene. Det var derimot snakk om trollkvinner og trollmenn. Men fra 15-1600-tallet begynte referanser til djevelen å dukke opp i rettsdokumentene.

– Det typiske i Norge var at det kom fra en kom fra en mann av eliten som hadde lest seg opp på demonologi, som er læren om djevelen og hans demoner. De hevdet at kvinnene måtte ha fått hjelp av djevelen for å klare ut å utføre forbrytelsene de var anklaget for, forteller Knutsen.

Man mente at hekser hadde solgt sin sjel til djevelen og arbeidet sammen med andre hekser. Derfor utviklet rettsakene seg til å bli kjedeprosesser hvor de anklagede ble presset til å angi andre.

– I Norge har vi kjedeprosesser hvor 10-15 mennesker blir dømt og henrettet, og lenger sør i Europa har vi eksempler hvor flere hundre blir angitt. Den største kjedeprosessen vi kjenner til stammer fra Spania. Da ble nesten 2000 anklaget, men bare 6 dømt til døden, sier Knutsen.

Kjedeprosessene førte til en drastisk økning i antall kvinner som ble anklaget for trolldom. Derfor markerer de også slutten på trolldomsprosessene.

– Den voldsomme økningen gjorde det etter hvert vanskelig å tro på bevisene og historiene som ble fortalt. Og jo større prosessene ble, jo nærmere kom de samfunnets topper. Når deres koner og døtre etter hvert også ble beskyldt satte det en naturlig stopper for det hele, sier Knutsen.

Lær mer om hekseprosessene i episoden her: